EU ble etablert som et freds- og forsoningsprosjekt, og det er det fortsatt den dag i dag.

Ingen andre steder på jordkloden er så mange mennesker drept i kriger og konflikter mellom land, som her i Europa. For å bryte ut av denne morderiske, historiske sirkelen med krig og elendighet, ble kull- og stålunionen med Frankrike og Tyskland i spissen etablert i 1951.

Sårene etter den andre verdenskrigen blødde fortsatt. Men i stedet for å konkurrere om strategiske ressurser, brøt man den onde sirkelen ved å bygge på samarbeid. Dette er EUs begynnelse.

I dette perspektivet er EU en suksess. Derfor er fredsprisen så inderlig fortjent. EU er verdenshistoriens hittil mest vellykkede fredsprosess. Heldigvis for Norge - et europeisk land med få innbyggere, mange ressurser, strategisk plassering og store naboer.

Men EU er ikke et avsluttet fredsprosjekt. Det er fortsatt mye å gjøre og mye å forbedre. Jeg kan allerede se for meg EUs motstandere rive seg i håret, ta fram de aller største bokstavene og rope ut alt som er negativt med EU. I deres frustrasjon håper jeg de også vier litt plass og refleksjon til det som er saken; nemlig fredsperspektivet!

Særlig i disse dager, hvor Europa er inne i en svært krevende gjeldskrise, er det lett å peke på det som ikke fungerer godt nok. Men nettopp i en slik situasjon er det viktigere enn noensinne å heve blikket, og stille spørsmålet: Hva er alternativet til samarbeid?

Hvis noen mener at alenegang for Europeiske land er svaret, blir jeg bekymret. Da frykter jeg at veien tilbake til den onde sirkelen er skremmende kort. Svaret må tvert imot være å utbedre svakhetene i EU gjennom mer samarbeid, ikke mindre.

Jeg kommer til å åpne en flaske med sprudlende dråper fra EU i kveld. Og skåle for vårt kjære, gamle Europa. Gratulerer med en velfortjent fredspris!

Anders B. Werp
stortingsrepresentant
Buskerud Høyre