|
|
«Alle gutta» berger plassen etter tre episoder Av Vegard M. Aas, 08.02.16 I kveld er det premiere på TV-serien «Alle gutta» som skildrer det indre livet i MIF gjennom fjorårssesongen. DRM24 har sett tre av de første episodene og dette er vår anmeldelse.
Antall episoder: 16
Lengde: 22,5 min. Premiere: Mandag 8. februar kl. 21.30 (TV2 Zebra) Sendeplan: Mandag-torsdag hver uke kl. 21.30 I 1933, -34 og -37 ble MIF norgesmestere, men etter det har de kun klart et par seriesølv på 70- og 80-tallet. Klubben har med andre ord nesten ligget brakk siden andre verdenskrig, men med resultatene fra 2007 til dags dato tatt i betraktning, må klubben sees på som en «underdog» i norsk fotball, særlig på lokalt plan. «ALLE GUTTA» 26. nov. 2014 skjedde det. Etter 22 års venting kom tippeligaen endelig tilbake til Eiker-bygda. Sjelden får vi oppleve både sorg og sinne, glede og humor, alvor og dramatikk, spenning og action, drømmer og mareritt i én og samme TV-serie. Gjennom 12 måneder, følger produksjonsselskapet Salto både fotballspillere, lagledere og støtteapparat gjennom både opp- og nedturer. Over alt fra spillergarderober og treningsfeltet i La Manga, til soverommene til både Joackim Olsen Solberg og trener Vegard Hansen, får kamerateamet være med. Limet i klubben Den minste klubben fra den minste bygda med de minste lønningene, ser tilsynelatende ut til å ha de største oppgavene, hvor alle må bidra langt utover det rent sportslige for å holde driften i gang, noe serien klart og tydelig får frem. I «Alle gutta» kommer vi tett på den «gråhåra treneren på oppsigelse», Vegard Hansen. Han har vært i klubben i 10 sesonger, og er selve limet i MIF. Hansen gjør alt fra å selge sponsorpakker til holde gutta i øra når det stormer som verst. Likevel sitter jeg igjen med et stort spørsmål som ikke blir besvart: Hvordan fikk Vegard Hansen blåveisen rundt øyet? Humor som uteblir Flere av personene i klubben er kjent for sin humor og har mye å gi, noe serien bærer for lite preg av. Eneste sekvensen hvor jeg virkelig knekker sammen i latter, er på togstasjonen hvor supporterne fra 3050 roper i kjent supporter-stil «Nå kommer toget! Nå kommer toget!» Det er plass til betraktelig mer humor gjennom episodene, ettersom de gripende historiene jeg tror MIF kunne bydd på, også uteblir. Dog er det ventet at de gripende historiene vil komme lengre ut i serien - men da er jeg redd det kan være for sent. De tre første episodene i serien består i stor grad av intervjuer og samtaler, men få situasjoner som virkelig fenger. Spørsmålet om hvem som egentlig har interesse av serien, håper jeg TV2 stilte seg før de gikk i gang med produksjonen. Utover fotballinteresserte og lokalbefolkningen, tror jeg dessverre det kan det bli lenge for seerne å holde følge gjennom 16 episoder, dersom serien fortsetter på samme måte. Alle gutta har mer å by på Til tross for at undertegnede, som er både født og oppvokst i Krokstadelva, helt sikkert blir både arveløs og forhatt på stampuben min: Etter å ha sett tre av de første episodene, har både sponsorer, supportere, støtteapparat, spillere og deres familier samt buskerudfotballen i sin helhet, all grunn til å være stolte av hva Mjøndalen IF har fått til. Dessverre klarer ikke serien å skildre «Alle gutta» på en god nok måte, men det er fortsatt fler episoder igjen, og forhåpentligvis kommer serien seg. TERNINGKAST: « Tilbake |
|
MENINGSMÅLING
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|