Når Jørn Omholt Kvilhaug fra Høyre anklager oss for tåkeprat, faller det derfor på sin egen urimelighet, all den tid Høyres løsning er å bare håpe på det beste.

Eiendomsskatt er et virkemiddel vi må ty til for å få et økonomisk handlingsrom til å gjøre noe med skolebyggene våre. Vi ser at det bygges på Ormåsen, i Harakollen og til en viss grad i Røren-området. Dette betyr et økt press på skolene i disse nærområdene med tanke på plass. Fra før av vet vi at det er et behov for å gjøre noe med skolene i Vestfossen.

Vi skal være klar over at Øvre Eiker Høyre for kort tid siden ville selge Øvre Eiker Energi. De ønsket med det et økonomisk handlingsrom. Det er uomtvistelig at det samme partiet ville innlemme Øvre Eiker kommune i Drammen. Intensjonene var nok av den gode sorten, men de bommet på folkemeningen.

Øvre Eiker kommune har valgt å stå utenfor, og har heller ikke solgt e-verket som hadde generert en kortsiktig gevinst. Så hvor skal vi hente inntekter fra?

Spørsmålet om eiendomsskatt avgjøres i kommunestyret, men før det, foreligger det en utredning fra de som har kompetansen på området. Vi skal være klar over at det er over 350 kommuner i Norge som benytter seg av eiendomsskatt, og jeg vet at det gir kommunene et stort økonomisk armslag.

Noen ønsker å fristille inntektene dette skatteinntaket gir, mens andre øremerker midlene. Øvre Eiker Arbeiderpartiet skal øremerke eiendomsskatten til skole.

Eiendomsskatteloven sier at «det første året kommunen innfører eiendomsskatt, kan satsen ikke utgjøre mer enn én promille. Økningen for senere år kan ikke være mer enn én promille hvert år, inntil maksimal skattesats nås. Økningen kan likevel være på to promille hvis det samme år innføres et bunnfradrag. Skattesatsen kan ikke økes det året bunnfradraget eventuelt faller bort». (Skatteetaten.no)

Øvre Eiker kommune sine innbyggere har blitt nektet kvalifisert informasjon rundt eiendomsskattens påvirkning på både person- og kommuneøkonomi. Dette har Høyre sørget for.

For å gi et bilde på hvordan eiendomsskatten slår ut, kan vi se på følgende eksempel:

Med et hus med en markedsverdi på tre millioner, er regnestykket at du årlig maksimalt betaler 2.100 kroner i 2021 og 4.200 kroner i 2022, om vi velger å øke til til promille. Dette er før bunnfradrag.

Med et hus med markedsverdi på fem millioner, er det henholdsvis i 2021 3.500 kroner, og for 2022, 7.000 kroner i årlig skatt. Her legges det da til grunn en oppgang til to promille og før et bunnfradrag er lagt til. Legg merke til at det ikke er gitt med en oppgang til to promille.

Hvilke fordeler gir dette oss sammen med økt innflytting og ordinær skatteinngang? Kan dette være med på å ruste oss til framtiden? Kan eiendomsskatten være til hjelp når vi vet at investeringsbehovet, som angitt i skolebehovsplanen, er på 830 millioner frem mot 2029?

Vår ordførerkandidat, Niclas Tokerud, sier det så treffende. «Vi vil bevare skolene våre, og fortsatt investere i bygda vår. Det er ikke mulig med dagens lånebelastning, slunkent investeringsfond og med et driftsbudsjett som er lagt opp til å gå i 0».

Mer ærlig kan det vil ikke sies? Vi tror at fellesskapet løser fellesskapets utfordringer!


Lasse Haugen
Nestleder og 3. kandidat
Øvre Eiker Arbeiderparti