Morviks tredimensjonelle bilder krever ikke bruk av 3D-briller. Derimot krever de mye av betrakteren. De tactile bildene endrer karakter og beveger seg i takt med den som ser på.

Torbjørn Morvik har utviklet et kunstuttrykk få har sett før. Hans tredimensjonale bilder kan betraktes uten briller. De kombinerer tradisjonelt abstrakt maleri med teknikker fra digital kunst, og utvider på mange måter grensene for maleriet.

3D-bildene fremstår som eksperimentelle og nyskapende, og er vanskelig å plassere i bås. De er definitivt abstrakte, og benytter seg av kjente elementer som geometriske former, rene linjer, mellomrom og kraftig kolorisisk palett. Men både teknisk og kunstproblematisk byr Morvik på noe nytt.

I det betrakteren tror hun har tolket bildet, endrer det karakter. Det hun har lest som forgrunn viser seg å være bakgrunn, - og omvendt. Former som virker helhetlige er plutselig fragmentariske. Elementene i bildet bølger i en kamp som forvirrer betrakteren. Morvik utnytter 3D-virkningen til å gi push and pull-teknikken ny virkning. Bildene er altså spektakulære, samtidig som de er ubehagelige å se på.

Om teknikken
Bildene består av 8-10 digitale bilder som legges oppå hverandre, men som kan betraktes samtidig. Dette er mulig gjennom å lage lentikularer, som er metode for å gjøre todimensjonale bilder tredimensjonale.

I Morviks tilfelle legger han ti malerier oppå hverandre. Dette kan være rene digitale bilder eller vanlige malerier som han avfotograferer og digitaliserer. Disse bildene gjengis så på spesielle PVC-plater som består av tynne, vertiale «linser», mellom 20 og 70 pr. tomme. Hver linse forstørrer en del av bildet, og avstanden mellom øynene gjør at hjernen tror den ser dybde. Og bildet forandrer seg med betraktningsvinkel og avstand.

Om kunstneren
Torbjørn Morvik er født 1955 i Bergen og studerte ved Einar Granums Kunstfagskole 2005-2007. Han er utdannet journalist, og har primært jobbet med dokumentarprogrammer i NRK. Han har vært leder for ungdomsredaksjonen i NRK, reportasjeleder i Dagsrevyen, og har undervist TV-journalister og programledere.

Han har fått sju internasjonale TV-priser for dokumentarene sine, blant annet Prix Italia for «Året 2048» som han laget sammen med Petter Nome. I 2009 vant han og Spekter-redaksjonen i NRK «Gullruten» for beste fakta- og aktualitetsprogram. Morvik er i dag knyttet til Spekter i NRK, og jobber ellers som billedkunstner fra sitt atelier i Asker.

- Jeg tror arbeidet med dokumentar på TV har overføringsverdi til mange kunstuttrykk. Jeg jobber bevisst med en begynnelse, et mellomparti og en slutt. Men det er mye lettere å finne slutten på en TV-dokumentar enn på et abstrakt maleri. Jeg synes bilder skal ha lange og helst litt kompliserte liv. Det er fint hvis den ene hjernehalvdelen synes det er stygt mens den andre elsker det, sier han.