1.000 respondenter er spurt i den landsomfattende undersøkelsen. 23 prosent støtter avtalen, mens 43 prosent vet ikke. Omtrent samme resultater gjelder for Buskerud når tallene brytes ned på fylker.

Undersøkelsen viser også flertall for en folkeavstemning om EØS-avtalen idet 47 prosent av de spurte støtter det, 20 prosent er imot, mens 33 prosent vet ikke.

2. mai var det 25 år siden EØS-avtalen ble undertegnet. Den ble godkjent med knappest mulig flertall i Stortinget i oktober 1992 uten at folket hadde fått sagt sin mening om den. Omlag 12.000 direktiver og forordninger fra Brussel har siden blitt norsk lov og kritikken av avtalen har økt for hvert år som har gått.

Virkningene av EØS-avtalen for norsk arbeidsliv er særlig alvorlig. I Nei til EUs nye EØS-melding dokumenteres hvordan norske lover, tariffavtaler og ILO-konvensjoner – det internasjonale avtaleverket for arbeidslivet – må vike for EU-regler.

Men avtalen har endret det norske samfunnet på en rekke andre områder, også sektorer som skulle ligge utenfor avtalen, som fiskeri og landbruk.

Mer enn 150 land selger varer til EU. Ingen av dem må endre lovverket sitt eller svekke tariffavtalene sine for å få solgt varene sine til EU. Det er bare Norge, Island og Liechtenstein som på grunn av EØS-avtalen må stå på pinne for EU. Det er denne underkastelsen under EU-lover som gjør EØS-avtalen så uholdbar – ja, provoserende: 25 år med EØS er mer enn nok.

Sentios undersøkelse viser at mange er usikre. Det er tydelig at mer informasjon og debatt om EØS-avtalen er nødvendig.

Buskerud Nei til EU vil derfor arrangere flere åpne debattmøter i forbindelse med stortingsvalget og der kandidater fra flere partier vil bli invitert. På disse møtene blir søkelyset satt på konsekvensene av EØS-avtalen og hvordan den kan bli sagt opp og erstattet med en handelsavtale, slik vi hadde før EØS og da norsk industri hadde tollfrihet på eksport til EU.

Carl-Fredrik Hansen
fylkesleder i Buskerud Nei til EU