For distriktskommunene og våre innbyggere er motorferdsel i utmark en viktig forutsetning for å opprettholde og utvikle det lokale næringsliv og bosetning. Dette gjelder i minst samme grad for innlandskommunene som for kystkommunene å ha et rimelig regelverk for bruk av fritidsbåter i skjærgården og langs kysten.

Det nye lovforslaget er svært omfattende og må sees i sammenheng med andre politikkområder som: Arealplanlegging, - forvaltning; natur- og miljøvernpolitikk, men også distrikts- og landbrukspolitikken og den generelle næringspolitikken.

Vi trenger verken en generell liberalisering eller en generell innstramming i lovverket, men en demokratisering i den forstand at regelverket innlemmes i generell arealplanlovgivning og der lokaldemokratiske prosesser foretar nødvendige interesseavklaring og fleksibilitet. At kommunene vil kunne foretrekke ulike løsninger og restriksjonsnivå vil være stimulerende både for reiseliv, lokal næringsaktivitet og distriktene generelt.

Det er først og fremst regulering av snøscooterkjøring som vekker reaksjoner. DN vil forby all rekreasjons- eller fritidskjøring. I alle land det er naturlig å sammenligne oss med, er det rom for slik kjøring etter grundig forhåndsplaner.

Faste, godkjente traseer og isfiskeløyper må kunne aksepteres etter en konsekvensanalyse hensyntatt sannsynlig ulempe for natur og miljø – og annen bruk av naturen. Å endre definisjonen av utmark til også snødekt innmark er en utvidelse av lovens forbudsregler uten tungtveiende grunner. Det finnes ikke belegg for å si at dagens praksis er spesielt problematisk. 

Senterpartiet er grunnleggende uenig i den holdning DN har til bygdenes behov for motorferdsel i utmark som ledd i utmarksnæring. DN synes å legge større vekt på prinsipielt syn på motorferdsel enn grundige analyse av interesseavveininger. Slik sett uthuler DN sitt eget forslag gjennom generell innstramminger, - en ikke ukjent strategi for å møte krav om mer lokaldemokrati.

Forslaget om å legge dispensasjonsmyndigheten til fylkesmannen, er nok et eksempel på denne mistilliten til lokal forvaltning. DNs begrunnelse for å fra kommunen myndigheter oppsiktsvekkende: « ..kommunen kan oppfattes som part med økonomiske interesser i saken». At statlig myndighet bruker økonomiske interesser som begrunnelse for å frata kommunen forvaltningsmyndighet vil måtte slå inn i alle politikkområdene: helse- og sosialomsorg, barnehageutbygging, skolepolitikk, arealforvaltning, byggetillatelser og for eksempel innføring av eiendomsskatt. Tvert om, dette er sentrale element i et hvert demokrati – også lokaldemokratiet.

Å gi Statens Naturoppsyn , (SNO), politimyndighet, er et annet eksempel. Staten har allerede skaffet seg full juridisk kontroll over sårbare naturområder gjennom arealvernplaner. (Nasjonalparker, landskapsvernområder eller naturreservat).
Det er nok med lensmann!!

Kjære storting og regjering: Instruer departement og tilhørende direktorater til i større grad å etterleve deres eget scharter om lokalt sjølstyre:
«Offentlig myndighetsutøvelse skal utøves av den myndighet som står den enkelte borger nærmest». (Europarådets scharter av 1985).


Nils Peter Undebakke
Buskerud Senterparti