I dag behandlet fylkestinget i Buskerud fylkeskommune sak om regionreformen - ansvar og oppgaver til større regioner.

- Vi har hatt en veldig god debatt i fylkestinget i dag. Jeg synes det er veldig fint at Høyre inntar en så konstruktiv rolle, og at nesten alle partier nå er enige om at vi skal gripe de mulighetene som ligger i forhold til å kunne få større og sterkere regioner med mange meningsfulle oppgaver, sier Anne Sandum (AP), gruppeleder for Arbeiderpartiet i fylkestinget.

Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmet et fellesforslaget som ble vedtatt mot Senterpartiet og Fremskrittspartiets stemmer.

- Jeg er veldig glad for at det er så stor enighet om at regionene må fylles med innhold, og det synes også som de fleste av oss er enige om hvilken retning vi skal gå, sier Rune Kjølstad (H), gruppeleder for Høyre i fylkestinget.

Buskerud fylkeskommune har den siste tiden avholdt nabosamtaler med Vestfold-, Telemark-, Østfold- og Akershus fylkeskommune, og det er avholdt og planlagt felles fylkesutvalg med de samme fylkeskommuner. I tillegg foregår det nå en utredning i regi av Oxford Research om samarbeid eller sammenslåing av Buskerud, Telemark og Vestfold.

Vedtak i fylkestinget torsdag 28. april:
1. Større, sterkere og mer funksjonelle regioner kan gi bedre grunnlag for gode strategiske valg og økte samordningsgevinster på enkelte områder. En forutsetning for større endringer i dagens fylkesgrenser er at fylkeskommunens oppgaver kan løses på en bedre måte, eller at man får tilført betydningsfulle, nye oppgaver.

2. Rollen som regional samfunnsutvikler ma? ivaretas av det folkevalgte mellomniva?et.

3. Buskerud fylkeskommune er villig til å ta ansvar og gjøre endringer for å styrke rollen som samfunnsutvikler:

• Ved å se områder og sektorer i sammenheng. Særlig nevnes her samferdselssektoren, næringsutvikling og utdanning.

• Ved å gi en tydelig retning av arealbruken gjennom bruk av instrumenter som planforum og regionale planer.

• Ved å involvere kommuner, regionråd, statlige myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn i regionale planprosesser.

4. Endringer i rammebetingelsene er en forutsetning for at regionene skal bli mer effektive i rollen som samfunnsutvikler. Herunder pekes særlig på følgende punkter:

• Dagens samferdselsplanlegging er fordelt på for mange aktører. Regionalt folkevalgt nivå må få et helhetlig ansvar for samferdsel, herunder overtakelse av riksveier og overtakelse av finansiering av NSBs lokaltogtrafikk.

• Stimuleringsmidler knyttet til regional utvikling bør samles hos det regionale folkevalgte nivået.

• Det bør også vurderes å gi regionalt niva? finansieringsansvar for høyere utdanning slik at man kan koble høyere utdanning og næringsutvikling tettere sammen.

• Klimasmart og miljøriktig samfunnsutvikling er et område som er fordelt på mange aktører. Betydningen av gode resultater har økt betraktelig etter Paris avtalen.

• Et større regionalt nivå kan ha fortrinn i helhetlig planlegging og tverrsektoriell forankring av det grønne skifte. Lokal kunnskap og en horisont/samarbeid på tvers av kommunale grenser vil kunne bidra til å nå Norges forpliktelser (lavutslippssamfunn) og øke de positive ringvirkningene i omstillingsprosessen, både med tanke på regionalt næringsliv, samferdsel, by- og tettstedsutvikling og forebyggende tiltak. Oppfølging, finansiering og gjennomføring av klima- og miljøtiltak samt bærekraftig arealforvaltning er derfor en oppgave som i større grad bør ligge på det regionale nivået.

5. Direktoratene og fylkesmennenes mulighet til å overprøve folkevalgte forsamlinger begrenses til kontroll, tilsyn og beredskap. Øvrige roller bør overføres folkevalgt regionalt nivå.

6. Den nye geografien kommune- og regionreformen resulterer i må få konsekvenser for ansvar, myndighet og oppgaver til ulike forvaltningsnivå.

7. Buskerud fylkeskommune vil, ut over punktene over, peke på følgende oppgaveområder som bør vurderes lagt inn under det folkevalgte regionale nivået.

• Oppgaver fra Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger.

• Oppgaver fra Riksantikvaren.

• Enkelte tilskuddsordninger fra IMDi.

• Organisering og drift av skolehelsetjenesten innen videregående opplæring.

• Overføre ansvaret for styring av lokal- og områdesykehusene til regionene.

• Buf dir legges ned og ansvaret for det statlige barnevernet gjennom Bufetat overføres regionene.

• Psykiatritilbudet gjennom DPSeÌne overføres fra helseforetakene til regionene.

• Familievernet overføres fra staten til regionene.

• Regionapparatet til IN overføres regionene.

• Regional stat organiseres etter regiongrensene.

8. Organiseringen av statlig forvaltning bør tilpasses inndelingen i nye regioner.