Det norske arbeidslivet er inne i en storstilt endringsprosess. Vegger rives, cellekontorer forsvinner og erstattes av åpne kontorlandskap. Fortetting av arbeidsplasser kan være økonomisk hensiktsmessig fordi det sparer kvadratmetre.

Det argumenteres også for at åpne landskap fører til bedre kommunikasjon og mer samarbeid. Åpne kontorlandskap kommer i mange varianter, fra de små med fire-ni personer til de store, der mer enn 24 mennesker sitter i samme rom.

Mange bedrifter praktiserer også såkalte aktivitetsbaserte arbeidsplasser, hvor de ansatte ikke har en fast plass. De setter seg der hvor det er mest hensiktsmessig ut fra hvilke arbeidsoppgaver de skal utføre den dagen, og sammen med hvem.

I den såkalte arealnormen fra 2015 bestemte regjeringen at kontorer i framtidige statlige byggeprosjekter ikke skal overstige 23 kvadratmeter bruttoareal per ansatt. Det betyr i praksis at flere ansatte blir nødt til å jobbe i samme rom. Det nye regjeringskvartalet er et av prosjektene som skal bygges etter den nye normen.



Mange ansatte opplever kontorfellesskap som slitsomme og undersøkelser viser at sykefraværet går opp.


Støyproblemer
Det finnes en rekke studier som har sett på fordeler og ulemper ved åpne kontorlandskap. Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet og førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Psykologisk Institutt ved UiO har gått gjennom 26 norske og internasjonale studier om åpne kontorlandskap. De publiserte sine resultater i en spesialutgave av Helserådet i september 2017.

Konklusjonen er at kontorlandskap «kan være gunstig for arbeidstakere og team med samarbeid som krever løpende kontakt i grupper. For arbeid som krever konsentrasjon og uforstyrret korttidshukommelse fungerer det dårlig».

Disse arbeidstakerne opplever blant annet «dårligere arbeidsmiljø, mer stress og slitenhet, mindre produktivitet, dårligere helse og økt sykefravær».

– Kostnader ved dårligere arbeidsmiljø, nedsatt produktivitet, økt sykefravær og tap av høyt kvalifisert og motivert arbeidskraft kan langt overstige innsparte arealkostnader, sier Bakke til studentavisa På Høyden ved UiB.

Økt sykefravær
Forskere fra København Universitet og Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark utførte i 2011 en undersøkelse blant 2.403 kontoransatte i ulike bedrifter. Ansatte i åpne kontorlandskap med flere enn seks personer, rapporterte om 62 prosent flere sykedager enn ansatte i cellekontorer. Undersøkelsen ga ingen forklaring på det økte sykefraværet, men ifølge øvrig vitenskapelig litteratur pekes det på fem hovedårsaker:

• Økt eksponering for støy.
• Forskjeller i ventilasjon.
• Økt eksponering for virus.
• Forskjeller i det psykososiale arbeidsmiljøet.
• En følelse av mindre frihet og autonomi hos den enkelte.

Ledere trives i åpent landskap
I en norsk undersøkelse fra 2014 utført av InFact på vegne av konsulentselskapet Vivento svarte bare 15 prosent av de spurte at de ble mer effektive av å sitte i et åpent kontorlandskap.

Ledere trives derimot godt i åpne landskap, skal vi tro en undesøkelse fra danske Lederne fra 2016. 894 ledere ble intervjuet om sine erfaringer med å sitte i åpne landskap, og 41 prosent mente at det gir flere fordeler enn ulemper. Bare hver fjerde leder foretrakk cellekontor. Lederne som var positive mente at åpne kontorlandskap bidrar til å styrke fellesskapet, og at det er lettere å samarbeide og dele på kunnskap.



Mindre grupper jobber lettere sammen med åpne kontorfellesskap og stadig flere bedrifter velger slike løsninger.


Framtidens arbeidsplass
Selv om åpne kontorlandskap er i vinden akkurat nå, er det slett ikke sikkert at det vil fortsette slik. Den digitale utviklingen gjør at vi kan jobbe nesten overalt, slik at statiske arbeidsplasser sannsynligvis vil bli færre. Rådgivnings-selskapet Cushman & Wakefield har publisert en rapport med seks trender de mener kan påvirke framtidens arbeidsplasser:

Smarte bygg: Mange arbeidsplasser står av ulike årsaker tomme i løpet av arbeidsdagen. I framtiden kan du kanskje se via en app på telefonen hvor det finnes ledige plasser, hvordan inneklimaet er akkurat der og mye annen informasjon. Dermed kan kontorarealet utnyttes optimalt.

Velbefinnende: Et hektisk arbeidsliv med få faste holdepunkter krever at arbeidsgivere legger enda bedre til rette for de ansattes helse og velbefinnende. Det kan være tilgang til treningsmuligheter og sunn mat, grønne planter, godt inneklima og fravær av støy og forstyrrelser.

Urbane miljøer: Det er en global trend at selskaper søker seg inn mot sentrum i byene. Bedre kollektivmuligheter, muligheter til å benytte seg av byens tilbud og sosiale sammenkomster etter jobb er blant årsakene.

Sosialt ansvar: Flertallet av de såkalte «millenials», mennesker som er født mellom 1980 og 2000, er opptatt av bedriftens sosiale og miljømessige arbeid, og det avgjør hvor de vil jobbe.

Coworking: Både i Norge og resten av verden dukker det stadig opp nye såkalte coworking spaces – felles kontorlokaler hvor du leier deg en plass uten å være ansatt.

Frilansere: Få av dagens unge har ambisjoner om å jobbe lenge i ett og samme selskap. Økt forflytting i arbeidslivet gjør at bedrifter må legge til rette for arbeidsplasser til midlertidige ansatte.