Er det én viktig infrastruktur som ikke får oppmerksomheten den fortjener, er det det norske kraftnettet. Når nettet diskuteres i offentligheten er det gjerne med negativt fortegn; eksempelvis kostnader.

Det ingen diskuterer, er hvordan kontorjobben skal utføres, NetFlix-kvelden sikres eller kaffen skal kokes med et dårlig fungerende nett. Heldigvis har Norge et nett med svært god kvalitet, og som frakter den rene krafta vi produserer til folks husvegg. Det er nøkkelen for å opprettholde bærekraftig bosetting og næringer i hvert hjørne av dette langstrakte og kalde landet.

Fredag 16. mars avla Stortinget en stemme for at denne heldige situasjonen kan fortsette. Da avgjorde et flertall bestående av SP, AP, SV, KrF og MDG å oppheve kravet om funksjonelt skille for alle nettselskap.

Fra 2021 må landets energiselskaper, som ofte har kraftproduksjon, nett og kraftsalg i samme selskap, skille ut nettet i et eget selskap. Et funksjonelt skille innebærer at ledelsen for morselskapet ikke får ha ledende stillinger i nettselskapet.

Når flertallet på Stortinget avgjorde at kraftselskap med færre enn 30.000 kunder skal få slippe dette kravet, er det svært godt nytt for innbyggerne i de mange lokalsamfunnene i Norge.

Under stortingsdebatten beskyldte Høyres Liv Kari Eskeland kraftselskapene og bransjeorganisasjonen KS Bedrift, som har engasjert seg på de lokale kraftselskapenes side i saken, for å glemme forbrukerens beste i motstanden mot funksjonelt skille.

Tvert imot er opphevelsen av kravet om funksjonelt skille til det beste for forbrukeren.

Hvorfor?
For det første vil kundene spare penger. Dersom nettselskapet måtte ansatt en egen sjef og et eget styre, hadde lønnskostnadene til kraftkonsernet økt betraktelig. Dette hadde ført til økte tariffer – og det på et tidspunkt hvor debatten om kostnadene for nettet er sterk.

For det andre hadde et fortsatt krav om funksjonelt skille og dyrere drift av kraftselskapene fremprovosert et økt antall fusjoner i kraftbransjen. Mindre, lokale selskap hadde blitt kjøpt opp av større energiselskaper.

Konsekvensen hadde vært at kompetansearbeidsplasser hadde blitt flyttet fra lokalmiljøene, til de større byene. Som vi har sett gjennom vinteren, er det ikke nødvendigvis en fordel for kundene at nettselskapet er stort.

I området til et av landets største nettselskap måtte kundene klare seg uten strøm i flere døgn, da tungt snøfall førte til brudd på linjene flere steder. Det er flere eksempler på at store nettselskap konsentrerer seg om å reparere linjene i byene først, ettersom kostnadene ved brudd er større enn i de mer landlige områdene.

Jeg er overbevist om at dersom det store nettselskapet hadde vært erstattet av flere små, hadde kundene fått strømmen tilbake langt tidligere.

Derfor er SP, AP, KrF, SV og MDGs stemme for å oppheve kravet om funksjonelt skille svært godt nytt for kundene i de mange og ulike lokalmiljøene her til lands. Det var en stemme for fortsatt opprettholdelse av bærekraftig bosetting og næringsliv, både i Hammerfest i nord som i Hå i sørvest.

Takk for tilliten!

Jon Eirik Holst
Administrerende direktør Hammerfest Energi og styreleder i KS Bedrift Energi.