Utvalget har vært ledet av professor Aslak Syse. Oppnevnelsen skjedde mens Stortinget behandlet reformen «felles ekteskapslov», som endret barneloven slik at norsk lov for første gang fratar en gruppe barn retten til en far. - Eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor, står det nå i den nye barnelovens § 4a.

Dessverre ga ingen medier oppmerksomhet til denne delen av felles ekteskapslov. Bakgrunnen er at farskap i Norge fastsettes enten ved pater est-regelen, som sier at den kvinnen er gift med når hun føder er barnets far. Alternativt kan farskapet fastsettes ved at biologisk far erkjenner farskapet, eller av domstolen. Alle tre prosedyrer søker å fastsette det biologiske farskapet. På tross av dette, var kravet om likebehandling av lesbiske par begrunnelsen for at den ikke-biologiske moren i det lesbiske paret skal bli medmor uten å adoptere, og tre inn i stedet for biologisk far.

FNs barnekonvensjon gir alle barn rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Stortingets holdning til denne rettigheten uttrykkes best ved Venstres Trine Skei Grande, som svarte følgende da vi konfronterte henne med det senere vedtatte forslaget om å frata barnet retten til far: - Det er jo ikke alle internasjonale konvensjoner vi er enige i.

Barneombud Reidar Hjermann skal påse at norske lover og forvaltningspraksis er i samsvar med barnekonvensjonen. Denne forpliktelsen har Barneombudet brutt ved sin støtte til at barn som har en medmor ikke kan ha en far. Ombudet har ikke engang pekt på behovet for avklaringer mellom den nye lovgivningen og barnekonvensjonen.

Hva har så reformen «felles ekteskaplov» å gjøre med farskapsutvalget? Jo, mandatet til utvalget utfordrer det biologiske foreldreskapet ytterligere, og ordningen med medmor legger et viktig premiss for dette. Utvalget skal vurdere om det biologiske prinsipp ivaretar barnets beste på en optimal måte for alle grupper av barn. Norske borgere som benytter seg av surrogatmødre i utlandet opptar åpenbart regjeringen, som ba utvalget om å utrede hvorvidt barneloven og tilhørende lovverk bør tilpasses situasjoner hvor barn blir født eller unnfanget i utlandet.

Målsettingen med utredningen fra regjeringens side er «å tilpasse loven til den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen som har skjedd mht. utviklingen av familiemønstre, mulighet for assistert befruktning og mulighet for sikker fastsetting av farskap». Bak ordene skimter vi perspektivene fra en mulig ny fremtid, der barnets biologiske foreldre ikke lenger er utgangspunkt når det skal defineres hvem som er barnets foreldre.

Utviklingen presses frem av homofile interessegrupper og ideologier som ikke aksepterer at det homofile samlivet representerer en annerledeshet. Konsekvensen er at det homofile foreldreskapet likestilles med det heterofile. Konsekvensrekken normaliserer den homofile forplantningen, og likestiller assistert befruktning med sæddonor - og senere eggdonasjon og surrogatmor - til homofile par, med den hittil naturlige menneskelige forplantningen.

Det er et tankekors at en utvikling med de skisserte perspektivene ikke har offentlig oppmerksomhet, og således er unndratt demokratisk debatt. Det biologiske foreldreskapet har hittil vært vår kulturs naturlige utgangspunkt. Nå blir det spennende å se hvor farskapsutvalget plasserer seg i dette bildet.

Jan Harsem,
informasjonsansvarlig i Nordisk nettverk for ekteskapet.