Noen barn med behov for å delta i aktiviteter møter større utfordringer enn andre. Det kan være barn med funksjonsnedsettelser. Eller barn i familier med lav inntekt. Det kan også være barn og unge med en hverdag preget av vold, rus og psykiske lidelser som nå har færre aktiviteter å gå til. Disse barna og familiene søker ikke nødvendigvis selv etter et tilbud. De trenger at noen ser dem og hjelper dem på veien.

Alle som arbeider for barn og unge må ha med seg at noen nå trenger oss mer enn vanlig. Kommuner og organisasjoner som tilbyr tjenester til barn må strekke seg langt for å finne de barna som trenger det mest, og sikre at barn som trenger aktiviteter og støtte får dette.

Jeg er også opptatt av at engasjementet for sårbare barn ikke bare skal stå på agendaen i krisetider. Vi må se fremover. Koronakrisen har forsterket inntrykket av at det ikke bare er barna som er sårbare, men også de systemene som skal følge barna opp og gi dem støtte.

Vi opplevde at skolene ble stengt, andre tjenester ble sendt på hjemmekontor og noen ble omdisponert til andre oppgaver. Da var det ikke så lett å finne hverandre, vite hvem som skulle gjøre hva og hvordan det var mulig å samarbeide. Dette ga en dominoeffekt som viste sårbarheten i støttesystemet, hvor barna betaler prisen. Dette må vi lære av.

I arbeidet for å gi barna i sårbare situasjoner et godt hjelpetilbud, må kommunene sørge for bedre koordinering. Hjelpen får sjelden den effekten vi ønsker når ulike tjenester gjør litt hver, uten at det er en samordnet innsats.

Barn går ikke bare i skole, eller trenger helsehjelp, tilrettelagt avlastning eller får hjelp fra barnevernet. De lever liv hvor alt dette er del av deres hverdag. Det må være utgangspunkt for hjelpetilbudet de får. Hvordan tjenestene organiseres er i dag avgjørende for hvilken hjelp barnet får. Dette må vi erstatte av et arbeid hvor vi setter barna i sentrum.

Nå i sommer er det viktig at kommunene og frivillige organisasjoner oppretter gode sommertilbud for barn. Det har vi den senere tid sett mange gode eksempler på tilbud, men dette må utvides og treffe dem som trenger det mest. Staten må sørge for gode tilskuddsordninger, og hjelpere må se og støtte dem som trenger hjelp til å få et tilbud.

Alle voksne må være oppmerksomme på barn som kan ha det ekstra vanskelig gjennom sommeren. Barn i sårbare situasjoner er et felles ansvar for oss alle.

God sommer!

Barneombud Inga Bejer Engh