Samfunnshuset i Mjøndalen er for anledningen omdannet til en indisk jungel - nesten bokstavelig talt. Foreldrene har lagt ned en utrolig innsats i byggingen av kulisser - også denne gangen. Men i år har de overgått seg selv.

Nedre Eiker Barne- og Ungdomsteater er ikke redd for utfordringer. Nå er det historien, Jungelboken - om Mowgli og vennene hans, som fortelles. Søndag var det premiere og hele neste uke blir det forestillinger, med noen innlagte pauser.

De fleste har fått med seg historien om menneskebarnet Mowgli som blir funnet forlatt i skogen av Baghera og som blir oppfostret av ulveflokken hans. Han blir også venn med bjørnen Baloo. Men jungelen er et farlig sted for et menneskebarn og tigeren Shere Kahn og gjengen hans er ikke å spøke med.



Tigeren Shere Kahn har som tigere flest et noe oppblåst ego, men i dette tilfelle uten veldig stor handlingskraft. Han har det mest i kjeften (brølet), men nyter likevel litt respekt i flokken sin.


Proft fra ende til annen
Det er feil å kalle Nedre Eiker Barne- og Ungdomsteater for amatørteater selv om dette dreier seg om unger og ungdom som sammen med foreldre lager teater. Det er nemlig så høy klasse på dette at mange profesjonelle ville blitt misunnelige.

I alle år har teaterinteressen i Nedre Eiker vært stor, men nå er det 150 barn og unge på venteliste for å bli med. Det er så mange at et nesten er blitt et problem, men samtidig et signal på at dette teateret gjør en formidabel jobb.

Men det er ikke bare på scenen de utmerker seg. Her er det regissører, scenearbeidere, markedsførere og ikke minst kulisse- og kostymemakere som fremstår som proffe, men som i realiteten er glade amatører. De fleste er foreldre med egne unger i gruppa - andre igjen hvor ungene har vært med tidligere. Likevel står de på.

Søndagens to forestillinger gikk som de skulle. Det var fulle hus og alt satt. Musikk, dans, sketsjer og ikke minst en skummel jungel med tigerbrøl var blandet med en god porsjon med humor. Bjørnen Baloo og Apekongen må trekkes fram i siste kategori.

Baloo var som vi husker ham fra tegnefilmen, mens Apekongen tok virkelig av. Han showet til de grader og da han la inn fakter som vi er vant til å se hos en viss nyvalgt president og brukte slagorden «Let’s make the Jungel great again», nærmest eksploderte salen i latter.



Baghera er ulveflokkens sjef og forsøker å beskytte menneskebarnet mens tigeren Shere Kahn og gribbene hans gjør alt de kan for å skaffe seg et lettvint måltid. Det blir det kamp og dramatikk ut av.


Stor apparat
Robert Piros er som vanlig kunstnerisk ansvarlig, men i år har han fått med seg Thomas Bråthen som regissør og ansvarlig for maske- og hårdesign. Hilde Oftebro er med også i år som musikalsk leder for Local Vocals. Kjersti Rentsch er koreograf og leder for Celtic Inspiration Dance Co.

I tillegg er Victoria Rentsch koreograf for dansetroppen, Even Holm Hansen har ansvaret for de minste i teaterskolen og Lasse Gulbrandsen er tilrettelegger for lyd. Ole Petter Westby styrer lyset og Thomas Rausten styrer lyden.

I tillegg er det et stort apparat med foreldre som styrer alt fra salg i kafeen til snekring av kulisser og kostymeproduksjon.

Men den virkelig store jobben utspiller seg på scenen. Det er rett og slett imponerende hva de unge skuespillerne får til. Her snakker vi nemlig om hovedrolleinnehavere på 10 og 11 år, mens andre igjen er 18 år. Alle det vi kan kalle glade amatører, men med et enormt talent.

Skuespillerne er delt inn i to grupper for at belastningen ikke skal bli for stor ettersom det spilles totalt ni forestillinger til og med neste helg.





Jungelen er et farlig sted for et menneskebarn, noe Mowgli fikk erfare da han ble tatt til fange av apene.