Kirsti Kolle Grøndahl er bekymret over den økonomiske situasjonen i Eiker-bygdene og Nedre Eiker spesielt. I dag la hun fram rapporten om «rikets tilstand» i Buskerud.

---

Opplevd trivsel er en ting for her skårer Eiker-bygdene langt bedre enn dagens levekårsindeks skulle tilsi. Øvre Eiker havner nemlig på 6,0 poeng, mens Nedre Eiker er hakket verre med 6,5 på en skala hvor åtte er dårligst. Det er likevel en forbedring fra 2007 med henholdsvis 1,8 og 1,3 poeng. For Buskerud er gjennomsnittet på 4,8 og det er Hol og Nes som er de desidert beste kommunene å bo i skal vi tro denne statistikken rett.

Det er parametre som utbetalinger til sosialhjelp, dødelighet, antall uføretrygdede, attføringspenger, antall arbeidsledige, antall på overgangsstønad og lavt utdanningsnivå som ligger bak denne levekårsindeksen. På mange av dem ligger Eiker-bygdene langt over gjennomsnittet og på grunn av lavt utdanningsnivå er det lite som tyder på at situasjonen skal bli bedre med det første.

Sliter økonomisk
Øvre og Nedre Eiker sliter økonomisk, der Nedre Eiker har det pr. dags dato verst med et underskudd på ca. 45 mill. kroner å dekke inn. Greier de ikke det i løpet av to år havner de på den såkalte Robek-listen som gjør at Fylkesmannen skal godkjenne hver eneste krone kommunen bruker. På grunn av den økonomiske situasjonen følger fylkesmannen nøye med i utviklingen.

Det er store forskjeller på kommunene i fylket og fire er på den såkalte Robek-lista. Verst har Ringerike det med et negativt resultat i fjor på 6,6 prosent i forhold til brutto driftsinntekter. Nedre Eiker har på sin side et negativ resultat på fire prosent. Det som regnes som ansvarlig forvaltning er tre prosent på plussiden. Det betyr at Nedre Eiker må bedre resultatet med syv prosent for å komme inn i den gode selskap.

- Våre tall baserer seg på såkalte Kostra-tall som kommunene selv rapporterer inn. Fattige kommuner som Øvre Eiker og Nedre Eiker drives rasjonelt og rimelig, men det er rom for forbedringer, sier Kirsti Kolle Grøndahl.

Hun peker blant annet på et enda bedre samarbeid om ulik tjenesteyting mellom kommunene. - Vi ser nå at modellen der en kommune er vertskommune for en tjeneste som så kjøpes av flere andre er en modell som fungerer. Et eksempel på det er felles lønningskontor for Eiker-bygdene og Lier, sier hun.

Men fylkesmannen har ingen ønsker eller myndighet til å slå sammen kommuner eller fremtvinge samarbeid for å bedre lønnsomheten. - Vi kan kun anbefale samarbeid der vi ser at det er lønnsomt, men dette er det opp til kommunene å bestemme, sier Grøndahl.

Det er en omfattende rapport som ble lagt fram i dag. Det vil bli for langt å omtale alle tall og grafer, men de som er interessert kan laste opp hele rapporten ved å klikke på linken under.

Tilstandsrapport 2009