Det finnes flere argumenter for rovdyras eksistensberettigelse i norsk natur, men ingen av dem innebærer at rovdyra i dag er særlig nyttige eller økonomisk verdifulle. De som har sans for etiske forpliktelser vil spørre hvilken rett vi har til å utrydde arter som har vært en del av norsk natur fra det første livet kom til landet.

Svaret er selvfølgelig: Ingen. Folk med respekt for evolusjon eller skaperverk vil spørre om noen kan gjenskape de fantastiske tilpasningene som jerv, gaupe, ulv og brunbjørn har utviklet gjennom hundretusener av år.

Svaret er selvfølgelig: Ingen. De som kan litt økologi, vet at våre kjæreste arter som elg, rein og hare bokstavlig talt er formet av tusenårig sameksistens med rovdyr. Uten ulven ville elgen ganske enkelt ikke vært elg. Mange som setter pris på naturopplevelse, gleder seg over å vite at rovdyr lever der ute et sted – selv om de aldri får se snurten av dem.

Til sammen er vel det grunnen til at den store spørreundersøkelsen Norsk Institutt for Naturforskning offentliggjorde høsten 2010, viser et massivt folkeflertall for rovdyr i Norge, til og med i rovdyrområdene.

Likevel er dette luftige argumenter sammenlignet med at rovdyra koster Norge godt over hundre millioner årlig i erstatninger for rovdyrdrept sau og rein. Noen vil minne om at det aldeles ikke er rovdyra som koster. Det er verdens beste erstatninger til eierne av sau og rein som dør av å slippes løs i norsk natur, som koster så mye. Men uansett; det er mange penger, og rovdyr får skylden. Det er vanskelig å forsvare så dyre dyr.

De siste 50 årene har menneskene påvirket jorda mye mer enn vi gjorde til sammen de foregående 400.000 årene arten menneske har eksistert. Vi brukte tiden fram til 1950 på å bli to milliarder mennesker, nå er vi sju, og om et par tiår er vi ni. På de siste femti årene har raseringen av jordas natur tatt av som en rakett. Denne akselererende ødeleggelse vil enten nokså raskt bli fullført, eller den må enda raskere stanses.

I Norge er ting langt mindre dramatiske, selv om naturpåvirkingen øker også her. Hovedspørsmålet for oss er derfor hvilken rolle vi vil ta i den internasjonale krigen mot jordas natur.

Verden som helhet blir nødt til å bryte fundamentalt med et tankesett der utvikling har vært uløselig knyttet til naturforbruk. På en eller annen måte må ni milliarder mennesker bestemme seg for å beholde den naturen de har igjen.

Hvis alle stiller detaljerte betingelser om at natur må være lønnsom, nyttig, viktig eller ufarlig for å få overleve, vil den ikke overleve. Indonesia kan ikke drenere flere myggbefengte sumper for å gi plass til lønnsomme oljepalmer. Fattigbønder i Tanzania må la være å utrydde løvene selv om de tar av buskapen.

Vitsen med gråbein og andre rovdyr i Norge er dermed at de blir selve syretesten på norsk miljøvern. Det er bare hvis vi orker å ta vare på natur, selv om noen av oss kanskje misliker den, at vi kan vi be ni milliarder andre gjøre det samme.

Generalsekretær Rasmus Hansson, WWF