Hensikten med skissen er at kommunene skal ha mulighet til å kommentere og komme med innspill før den endelige innstillingen til Kommunal- og Moderniserings-departementet utformes.

- Det er spennende tider, og hyggelig for Øvre Eiker å være populær. Det er synd vi ikke fikk dette kartet for ett år siden, da hadde vi hatt god tid til å bli kjent, sondere og forhandle. Fylkesmannen beskriver det vi for så vidt allerede vet at Øvre Eiker kan gå flere veier, men sier også tydelig at vi ikke bør stå alene, sier ordfører i Øvre Eiker, Ann Sire Fjerdingstad.

- Dette tar vi med oss inn i dialogen med innbyggere og andre kommuner i de neste ukene. Nå håper jeg at alle partiene i kommunestyret i Øvre Eiker leser dette grundig og at opposisjonen vurderer på nytt å sette seg sammen med posisjonen ved bordet under forhandlingene. Vi er best når vi står sammen, og når vi skal gjøre vårt endelige vedtak den 22. juni bør alle være godt informert om alternativene, sier hun.

Ordføreren minner om at dette handler om framtida for bygda vår – i et langsiktig perspektiv. De vil nå bruke den tida de har til å involvere grendeutvalgene, råd og organisasjoner og øvrige innbyggere.

Flere alternativer
Fylkesmann Helen Bjørnøy har beskrevet de enkelte senarioene og veid for og mot større enheter, men synes å ha landet på jo større jo bedre. I utredningen skriver hun som Fylkesmann følgende:

Øvre Eiker kommune er kan hende den kommunen som står overfor flest fundamentale retningsvalg. Øvre Eiker er med sine 18.205 innbyggere en kommune som er i det området ekspertutvalget angir som minimumskriterium for en kommune. Fylkesmannen mener dog at andre valg enn å stå alene, vil gi bedre løsninger på lang sikt for innbyggerne. Kommunen ville utvilsomt kunne utvikle en spennende, ny kommune sammen med Modum (og eventuelt Sigdal og Krødsherad). Det samme gjelder en ny kommune sammen med Kongsberg (og eventuelt Flesberg og Rollag), selv om dette er mindre aktuelt etter de prosesser og undersøkelser som er gjennomført.

Etter Fylkesmannens oppfatning er det beste alternativet etter reformens fire hovedmål, å gå inn i en større kommune rundt Drammen.

Nedre Eiker til Drammen
Nedre Eiker kommune er også i og for seg stor nok i forhold til innbyggertall, men vokser inn i særlig Drammen og Øvre Eiker. Det er vanskelig å se at ikke en stor og robust kommune rundt Drammenselva og eventuelt Drammensfjorden vil gi best måloppnåelse for Nedre Eikers innbyggere.

Storkommune
En ny kommune bestående av innbyggerne fra Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande ville få vel 180.000 innbyggere. Den ville stå seg best på de fleste av reformens mål og ha potensiale til å bli best på alle mål.

Om Sande velger andre løsninger vil den nye kommunen få vel 170.000 innbyggere. Om både Sande og Røyken gjør andre valg vil den nye kommunen bli på ca. 150.000 innbyggere. Og selv om også Hurum står utenfor en storkommune vil en ny kommune få drøyt 140.000 innbyggere og utgjøre et helt annet tyngdepunkt enn i dag.

Om de fem kommunene Drammen, Lier, Svelvik, Øvre Eiker og Nedre Eiker går sammen vil flertallet i den nye kommunen komme fra andre kommuner enn den opprinnelige Drammen kommune. Fylkesmannen følger og støtter det pågående arbeidet for å finne en god løsning i Drammensområdet.

Fylkesmannens foreløpige skisse
Med bakgrunn i det ovenstående vil Fylkesmannen anbefale en løsning der flest mulig av kommunene i Drammensområdet danner en ny kommune. Fylkesmannen viser til de økonomiske vurderingene fra KS som også viser at dette er det mest økonomisk robuste alternativet.