Tilhørighet til en familie kan utgjøre den store forskjellen i et barns liv. Barnekonvensjonen sier at familien er den grunnleggende enhet i samfunnet, og at barn bør vokse opp i et familiemiljø i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse. Den sier også at familien bør gis nødvendig beskyttelse og hjelp slik at den kan påta seg sine forpliktelser i samfunnet.

I dag møter sårbare familier over hele verden store utfordringer som følge av den globale finanskrisen. SOS-barnebyer har nylig utarbeidet en familierapport basert på undersøkelser gjort i 87 land verden over. Rapporten avdekker fem store utfordringer for familier i verden i dag som bidrar til en vanskelig oppvekst for barn:

Offentlig myndigheter svikter og gir ikke vanskeligstilte familier den hjelpen de trenger for klare seg og gi barna sine en trygg oppvekst. Arbeidsledighet og arbeidsutvandring splitter familier og fører til at barn blir skilt fra familiene sine. Hver dag rammes barn av sykdommer som kan forebygges og behandles. Barn, spesielt jenter, slutter på skolen før de har fullført skolegangen. Barn utsettes for vold, forsømmelse og utnytting.
 
Hver enkelt av disse fem utfordringene kan skape en truende situasjon for en familie, ofte rammer de samtidig. Situasjonen er alarmerende, men det finnes løsninger. Både når det gjelder sosiale velferdsordninger, skaffe folk jobb der de bor, drive med forebyggende helse- og holdningsarbeid og sørge for utdanning, kan mye gjøres til tross for en økonomisk utfordrende situasjon.

Alle land som har undertegnet FNs Barnekonvensjon må derfor prioritere å hjelpe familier for å gi sårbare barn bedre omsorgstilbud og beskyttelse. Finanskrisen skal på ingen måte være en unnskyldning for myndigheter til å redusere hjelp til utsatte familier. Det er derfor nødvendig at norske myndigheter er sitt ansvar bevisst og tar hensyn til sårbare barn og familiers behov i sin utviklingspolitikk og vektlegger dette i sitt samarbeid med myndigheter i land som er rammet av finanskrisen.

Også her i landet er det barn som av ulike grunner ikke kan bo sammen med sin biologiske familie. SOS-barnebyer åpnet i 2008 Norges første barneby i Bergen, og skal nå i gang med etableringen av en barneby på Østlandet. Dette er fordi vi tror at vår omsorgsmodell hvor barna vokser opp i og kjenner tilhørighet til en familie, er enormt viktig for deres mulighet til å utvikle seg til ressurssterke og trygge voksne.

Grith Overgaard Fosnæs
Fylkesleder for SOS-barnebyer i Buskerud