– Selv om vi ser store endringer ellers på lista, har toppen og bunnen vært stabil i fire år nå. Sola kommune troner som vanlig øverst og er dermed den billigste kommunen å bo i, mens Gjemnes igjen må ta til takke med bunnplasseringen.

Hele 15.739 kroner skiller mellom de to kommunene i år, og i løpet av de fire siste årene har en gjennomsnittlig husstand i Gjemnes til sammen betalt rundt 60.000 kroner mer enn en husstand i Sola. Det begynner å bli veldig mye penger, sier Reid Krohn-Pettersen, som er sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi.

Eiker-bygdene
Øvre Eiker ligger på en 47. plass på listen med til sammen 9.003 kroner i kommunale avgifter.

Nedre Eiker ligger på 121. plass og har totalt 10.527 kroner i kommunale avgifter.

Ingen av Eiker-kommunene har innført eiendomsskatt slik at dette gjelder kun vann, kloakk, renovasjon og feiing. Ettersom Nedre Eiker kun er en brøkdel i areal av Øvre Eiker, skulle det være nærliggende å tro at Nedre Eiker koster mindre å drifte på slike tjenester, men det synes altså ikke å være tilfelle.

Reviderte Kostra-tall
- Når vi undersøker kostnadsnivået benytter vi de reviderte Kostra-tallene i Statistisk sentralbyrå, og ser på hvor mye en gjennomsnittlig husstand betaler i avgift på vann, avløp, renovasjon, feiing og eventuelt eiendomsskatt. I Sola kommune utgjør disse avgiftene 5.269 kroner, mens folk i Gjemnes må betale 21.008 kroner for de samme tjenestene (inkluderer også 6.300 kroner i eiendomsskatt).

Mens vi tidligere har sett flere byer kjempe i toppen, er det nå bare Sandnes og Sandefjord som er inne blant de 10 beste. Ellers finner vi Oslo på 29. plass, mens Stavanger er på 51. plass, Trondheim på 68. plass og Kristiansand på 245. plass.

Mest skuffende er det likevel med Bergen som har rast fra en hederlig 14. plass til en fryktelig skuffende 276. plass (av 406 kommuner). Grunnen til dette er innføringen av eiendomsskatt, noe som i denne oversikten gjør at totalsummen øker med 7.325 kroner.

I debatten om kommunesammenslåinger kan slike oversikter være interessante å se på. Hvor mye høyere er avgiftene i nabokommunen? Eller betales det så lave avgifter fordi avløpsrørene ikke blir vedlikeholdt, slik at det ligger en gigantregning et lite stykke inn i framtiden. Og hvordan blir det med eiendomsskatten hvis nabokommunene har forskjellig utgangspunkt?

– Det er ikke lett å legge seg borti kostnadene for vann, avløp og renovasjon da det er mange variabler som spiller inn. Eksempelvis kan en liten kommune som Sola dra nytte av sentrale tettsteder i kommunen, mens andre derimot kan være langstrakte og ha langt mellom husstandene når ledningsnettet skal rulles ut. Men direkte skatter, som eiendomsskatt, er det politikerne som bestemmer og kan endres eller fjernes ved et valg, poengterer Krohn-Pettersen.

Tallene fra Kostra, som er satt i system av SSB (Statistisk Sentralbyrå) rapporteres fra hver enkelt kommune og er fjorårets tall – i henhold til kommunenes regnskap. Disse blir offentliggjort i midten av juni hvert år.