Mitt spørsmål er om det er logisk at folk som vanligvis ikke er interessert i kirken eller i Bibelen som norm og rettesnor, skal avgjøre at man ikke lenger skal videreføre bibelsk tro og tradisjon som kirken har vært tuftet på i århundrer, ja helt tilbake til reformasjonen?

Grahl-Jacobsen ønsker en konkurrerende liste, nemlig Bønnelista, velkommen, men legger til at hun er uenig med det Bønnelista står for. Hva denne uenigheten består i, sier hun ingen ting om.

Men ifølge Bønnelistas program er uenigheten himmelfallende stor.

Grunnen til at vi for første gang ved valg av menighetsråd og bispedømmeråd får en konkurrent til Åpen Folkekirke, er at mange mener at kirken de senere årene blant annet ikke har brydd seg om Bibelens ord, at ekteskapet er beregnet på mann og kvinne, at barna har rett på en biologisk far og mor.

På nettet kan vi lese at Bønnelista er blitt til ene og alene fordi de er uenig i liberaliseringen og utvanningen av Bibelen i kirken, med blant annet kirkelig vigsel og velsignelse av homofile. Det hevdes i denne listas tilfang at de ønsker en kirke som er ledet av Den Hellige Ånd og med ledere som vil være Jesu disipler på jorden, altså gjenfødte og bekjennende kristne som Bibelen taler om.

Bønnelista mener ikke at kirken ikke skal være åpen for absolutt alle, at evangeliet og Bibelens budskap gjelder alle. Men samtidig at den ikke skal styres av kirkefremmede.

Personlig mener jeg at det er på tide med en bønneliste for en folkekirke som mer og mer fjerner seg fra Bibelens lære. Oppriktig bønn er ifølge Bibelen avgjørende.

Noen vil hevde at det holder med alle frikirkene, og at det vi tidligere kalte Den norske kirke får seile sin egen sjø. Men Folkekirken har et utrolig stort potensiale for evangelisering, med klar og utvetydelig tale om omvendelse, synd og nåde, himmel og fortapelse, som ingen kirker i vårt kjære Norge.

Arne Eide
Hokksund