Astrovertene Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard forklarer her hva som skjer og hvorfor.

NASAs ingeniører har forsøkt å få kontakt med roveren Opportunity siden 12. juni, men har foreløpig ikke lykkes. Årsaken er den kolossale støvstormen som innhyller Perseverance Valley hvor Opportunity har arbeidet. De kommende dagene vil stormen trolig tilta og skape planetens første globale støvstorm siden 2007.

Slike stormer kan i sine mest intense stadier blokkere mer enn 99 prosent av sollyset. Mars er beryktet for sine støvstormer, og mindre stormer forekommer omtrent annethvert år, men den pågående støvstormen er av de sjeldne og dekker mer enn en fjerdedel av landarealet på Mars, tilsvarende Nord-Amerika og Russland til sammen.



Bildet er tatt av Hubbleteleskopet og viser en voldsom støvstorm på mars i 2001 hvor hele planeten var innhyllet i en global storm (høyre bilde).
(Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS)


Like etter at stormen oppsto 30. mai, oppdaget NASAs Mars Reconnaissance Orbiter stormen rundt 1.000 kilometer unna Opportunity, like sør for Mars sin ekvator. Stormen beveget seg raskt mot roveren som ble innhyllet i støv. Forholdene i Perseverance Valley har nå gjort dag til natt og hindrer sollyset i å lade batteriene på det solcelledrevne kjøretøyet.

Tausheten tyder på at kjøretøyet nå har gått over i en modus med lavt strømforbruk og at samtlige av kjøretøyets delsystem – med unntak av en styreklokke – har blitt avslått. Klokken er programmert til å vekke opp roveren i intervaller for sjekke strømnivåene før roveren går tilbake i dvalemodus dersom batterinivåene fortsatt er lave. Men så snart sollyset slipper igjennom støvskyene vil batteriet lades og roveren igjen være fullt operativ.



Oversikt over Opportunitys rute langs kanten av Endeavour-krateret de siste ukene mot Perseverance-dalen hvor den befant seg våren 2017.
(Foto: NASA/JPL/Cornell/NMMNH /Larry Crumpler)


Dersom batterinivået blir enda lavere vil også styreklokken stanse og Opportunity vil være i dvale til stormen avtar og batterinivåene igangsetter rutinene som vekker roveren opp igjen. Dersom også styreklokken skulle stanse er ikke roveren i stand til å vite dato og tid, og datamaskinene vil i dette tilfellet sjekke om Solen er over horisonten. Datamaskinen vil da beordre radiosystemet ombord på roveren til å sende ut radiosignaler.

NASA har ingen kjennskap til når et slikt signal vil komme og må derfor foreta regelmessig lyttinger etter livstegn fra den 15 år gamle roveren.

Hvorfor blir det så kraftige stormer på Mars?
Som følge av at det i dag ikke finnes flytende vann på Mars kan det dannes voldsomme støvstormer siden det ikke finnes vannflater som hindrer støvstormen i å utvikle seg til en global hendelse. I planetens pre-novakiske periode (fra 4.500-4.000 millioner år siden) var det innsjøer på Mars, og mer enn 200 uttørkede innsjøer fra novakisk tid har blitt funnet i det sydlige høylandet, noen på størrelse med det Kaspiske hav her på Jorden. Støvstormene er faktisk det eneste værfenomenet utenfor Jorden som vi kan se uten en kikkert.



Disse to utsiktsbildene fra NASAs rover Curiosity viser at støvmengden har økt de siste dagene. Bildet til venstre viser utsikten mot øst-nordøstre kant av Gale-krateret 7. juni, mens det høyre bildet viset utsikten mot det samme krateret 10. juni. Bildene ble tatt av Roverens Mastcam. (Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS)


Mars har en ganske avlang bane, og omtrent annethvert år, mens planeten er nærmest Solen i sin bane, mottar Mars 40 prosent mer solvarme enn når den er lengst unna Solen. Når oppvarmet luft stiger, erstattes den av luft fra omgivelsene, og vinden starter en støvstorm.

Store støvstormer oppstår når støv blåses ut i atmosfæren og varmes opp slik at det oppstår vinder som blåser med seg støv fra bakken og danner gigantiske stormer av flere måneders varighet som kan hindre oss i å se store deler av overflaten.

Støv er også en permanent del av planetens atmosfære med høyere andel støv når det er høst og vinter på den nordlige halvkule og mindre mengder når det er vår og sommer. Støvstormene på Mars er de største i Solsystemet og er i stand til å innhylle hele planeten i støv i måneder av gangen, noe som vanligvis skjer når det er vår eller sommer på den sydlige halvkule.



Astrovertene Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard forklarer her hva som skjer på Mars. (Foto: Privat)


Siden atmosfæren på Mars er veldig tynn i forhold til Jordens, ville vi ikke opplevd særlig stort vindtrykk selv når vindhastigheten er nærmere 100 km/t (svarende til full storm på Jorden). Instrumenter og utstyr vil derfor neppe blåse i stykker, men støvet kan i seg selv være et problem for fremtidige ekspedisjoner. Når Mars har blitt terraformet, vil problemet forsvinne.

Hvordan se Mars?
Dersom du har fri sikt, vil du fra Sør-Norge lett se Mars lavt på sydhimmelen. Planeten er synlig fra rundt 01.20 og frem til himmelen blir for lys i 4-tiden på morgenen. Planeten lyser nå sterkere enn noen av stjernene som følge av at Mars i slutten av juli vil befinne seg nærmere Jorden enn på 15 år, noe som gjør det enda enklere å følge med på endringer i planetens farge (gulere) som følge av støvstormen.