I forbindelse med Angela Merkels besøk i Hellas 9. oktober hadde politiet lagt en jernring i sentrum av Aten. Men til tross for dette måtte de bruke tåregass for å stoppe sinte demonstranter.

Økonomer advarer samtidig som krisemøtene pågår at krisen i EU kan bli enda verre. For den som håpet at den snart er over, risikerer å bli svært skuffet.

I den siste rapporten fra Det internasjonale pengefondet (IMF) peker en på eurokrisen som den viktigste forklaringen på at økonomien på verdensbasis ikke kommer seg etter at finanskrisen kom for fire år siden. Rapporten forteller også at situasjonen ser verre ut i dag enn den gjorde i vår – blant annet fordi politikerne mer eller mindre er handlingslammet og ikke tør å ta upopulære beslutninger.

Scenene fra Aten 9. oktober er beskrivende. For første gang siden problemene begynte, besøkte den tyske forbundskansleren Angela Merkel, Hellas. Egentlig skulle dette være en høflighetsvisitt, men det greske folket så annerledes på det. De sa kraftig ifra om at fru Merkel ikke ønskes som gjest i landet.

Rett nok er Tyskland det landet som har bidratt med mest penger i krisehjelp til Hellas. Men det er også landet som har stilt de strengeste kravene til innskjæringer i grekernes pengebruk – og til tross for at greske politikere har skjært inn til beinet, truer Tyskland med å stanse overføringene. Dette gjør at mange grekere fortviler. De ønsker EU dit peppern gror og vil ha tilbake kontrollen over egen økonomi.

Eurolandenes finansministere har kommet med enda et ultimatum: For å få den siste redningspakken på rundt 300 milliarder kroner må grekerne sette i gang med ytterligere innsparinger, privatiseringer og skattereformer. Klarer ikke den greske regjeringen å gjøre dette innen ti dager, blir det ingen penger fra EU. Og det er folket som må lide.

Men økonomien er ikke den eneste krisen EU må hanskes med akkurat nå. I kjølvannet seiler nye problemer opp:
Det første problemet er massearbeidsløshet. For noen år siden satte EU som mål at 75 prosent av den voksne befolkningen skulle være i jobb i 2020. Skal man klare dette betinger det at 17 millioner nye jobber skapes på sju år. Neste år kommer hver tiende arbeidsføre europeer til å være arbeidsløs.

En hel generasjon vil gå tapt i mange EU-land. OECD-tall viser at åtte millioner ungdommer rammes av den nåværende krisen og vil aldri komme til å få seg jobb eller tilstrekkelig med utdannelse. I dag er ungdomsarbeidsløsheten stor i enkelte land; 53 prosent av spanjoler og 55 prosent av grekere under 25 år er arbeidsledige, men også Sverige ligger over EU-snittet med sine 21 prosent.

Planene om en forbundsstat går dårlig. EU-toppene har som mål å skape en forbundsstat – Europas Forente Stater – etter amerikansk modell, og har egentlig satset svært mye på dette. Forsøket på å skape en felles økonomi har bare vært første skritt på veien mot dette. Andre skritt som opprettelsen av en egen EU-hær, innføringen av en egen EU-utenriksminister med mer, viser også dette.

Men flere og flere er nå villige til å blokkere beslutninger om dette. Storbritannias statsminister David Cameron truer med å blokkere EUs kommende langtidsbudsjett da han synes det er for dyrt å være EU-medlem.

EUs stats- og regjeringssjefer skal sluttforhandle det nye budsjettet på et toppmøte i slutten av november i år, men skyene truer i horisonten. På den ene siden har man 17 land med euroen som valuta og på den andre ti land som ikke har det. Likevel skal man ha et felles budsjett, noe flere og flere land er skeptiske til.

Konklusjonen må være at EU holder på å falle fra hverandre. Eksperimentet vil imidlertid uansett koste befolkningene dyrt, både økonomisk og sosialt. Heldigvis har det norske folk stått opp mot elitenes ønske og sagt nei til innlemmelse i EU-eksperimentet. Samarbeid på fritt og selvstendig grunnlag er en bedre løsning enn unioner. Og når vi snart forhåpentligvis får erstattet EØS-avtalen med en normal handelsavtale, er Norge et eksempel å følge for andre

Jan Erik Skretteberg
Buskerud Nei til EU