![]() |
|
|
Klor kan bli redningen for Drammenselva Av Roy Hansen, 19.09.17 Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet skal teste ut klorbehandling som metode for å bekjempe lakseparasitten G. salaris i høst. Det kan bli redning for Drammenselva.
Miljødirektoratet ga i april i år NIVA, NINA og Veterinærinstituttet tilskudd til gjennomføring av feltforsøk med klorforbindelser mot lakseparasitten G. salaris i Drammensvassdraget. Forsøkene vil utføres nå i september.
Lakseparasitten G. salaris er ansett som en stor trussel mot norsk laks og myndighetene har som mål å forhindre spredning av parasitten og om mulig å utrydde den fra de områdene hvor den allerede er etablert, heter det i en pressemelding fra NIVA. Lovende laboratorieforsøk Laboratorieforsøk ved Veterinærinstituttet i Oslo og karforsøk ved Drammenselva ved Hokksund har vist at klor (som kloramin) fjerner G. salaris fra laksunger i løpet av 2 -6 dager uten å ha vesentlige negative effekter på fisken. Dette gjør klor interessant som potensielt kjemikalium for bekjempelse av G. salaris i norske laksevassdrag. - Forsøkene i kar og i laboratoriet er spennende og lovende, men vi ønsker med dette forsøket å se om metoden også fungerer godt i elv, sier forsker Sigurd Hytterød ved Veterinærinstituttet. Siden 1975 er G. salaris registrert i 50 vassdrag og 39 fiskeanlegg. Miljødirektoratet oppgir at Sandeelva, Drammenselva og Lierelva er infisert i Drammensregionen. I bekjempelsen av parasitten fremstår Drammensregionen om utfordrende å behandle med dagens metoder, grunnet stor vannføring, stor artsdiversitet og stort brakkvannssystem. Klor kan være et viktig verktøy for Miljødirektoratet i denne sammenhengen, hvis det viser seg å virke godt i dette forsøket. ![]() Tobias Holter (NINA) sjekker at fisken har det bra under forsøket. (Foto: Anders Gjørwad Hagen, NIVA) Små mengder – ufarlig klornivå I Lierelva vil forskerne benytte små mengder klor som virkestoff. Klor brytes raskt ned, blant annet av organisk stoff i elva og ultrafiolette stråler (sollys). For at kloret ikke skal brytes ned for raskt, tilsetter forskerne små mengder av salmiakksalt. Da dannes det kloramin, som er litt mer stabilt. - Kloren vi bruker er samme stoff som folk flest har i skapet hjemme, om enn noe mer konsentrert - såkalt hypokloritt, også kjent som Klorin, sier Anders Gjørwad Hagen, forskningsleder i NIVA og leder for prosjektet. - Salmiakksaltet (ammoniumklorid) er det samme som man finner i salmiakksalt lakrisgodteri. Vi tilsetter 50 mikrogram klor per liter, og av dette vil 5-10 mikrogram per liter være virksomt i elva. Dette tilsvarer klornivået i drikkevannet flere steder i Norge. Klorbehandling skal ikke, ifølge faglitteraturen, påvirke plantevekster nevneverdig og nøytraliseres også nokså raskt i jord. Det vil heller ikke bli restriksjoner mot å bade i vannet - med unntak av rett ved DOFA-anlegget øverst i Glitra – om det skulle friste i frisk septembertemperatur. Øverst i Glitra Forsøket blir nemlig gjennomført ved å dosere klor i ett punkt nær DOFA-anlegget øverst i Glitra. - For å undersøke hvor god effekten er mot parasitten, vil vi ha fisk i fiskekar ved elvebredden noen steder nedover Glitra. Ved de samme stasjonene vil vi også ha fisk som skal undersøkes for å se om fisken opplever noen negative effekter av klor, sier Gjørwad Hagen, som påpeker at det er viktig at fisken får være i fred fra publikum under forsøket. - Vi viser mer enn gjerne frem fisken til publikum hvis noen vil lære mer om forsøket, og folk kan da ta kontakt med meg eller andre forskere som er på jobb i elva, sier han. Forskerne forventer at effekten varer maksimalt et par timer, noe som betyr at effekten av klorbehandlingen trolig dør ut før elva når samløpet med Lierelva. - Klorbehandling har så langt gitt lovende resultater, og resultatet av dette forsøket blir viktig for den videre kampen mot parasitten. Om dette forsøket lykkes kan klor bli et nytt verktøy i forvaltningens verktøykasse for bekjempelse av G. salaris, avslutter Anders Gjørwad Hagen. ![]() Einar Mathiesen håper klor kan være en god løsning for å bli kvitt den fryktede lakseparasitten G. salaris, men er usikker på hvilke konsekvenser kloringen kan ha for andre organismer i elva. (Arkivbilde) Kan bli redningen for Drammenselva - Dette ser meget lovende ut og kan bli redningen for Drammenselva. Det sier tidligere styreleder i Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg (HÅK), Einar Mathiesen. HÅK har sammen med flere anerkjente forskere jobbet med forsøk på å finne fram til om det i teorien var mulig å lage resistent laks i klekkeriet i Hokksund. Dette arbeidet viste lovende resultater. I november i fjor fikk klekkeriet beskjed om at det ikke lenger var lov å sette ut lakseyngel i elva da Mattilsynet fryktet spredning av parasitten til andre vassdrag som Numedalslågen via Oslofjorden. Dette førte til at fjorårets produksjon av laks ved klekkeriet, ble satt i en mære og tauet ut Drammensfjorden for så å bli sluppet løs i Oslofjorden. Det kan skje også neste år, men etter det er det usikkert hva Mattilsynet vil tillate. Dersom klekkeriet i Hokksund må stenge, vil dette få store konsekvenser for laksestammen på sikt. - Vi har hatt vellykkede forsøk med klor i klekkeriet, men det største spenningsmomentet er om kloren får virkning for annet liv i elva og om det lar seg gjøre i så stor skala som Drammenselva krever, sier han til Eikernytt.no. Fakta om G. salaris Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en liten (0,5 – 1 mm) organisme som tilhører den parasittiske dyregruppa monogene ikter (monogen betyr at de ikke trenger mer enn én vertsart for å fullføre livssyklusen sin). Den er en utvendig parasitt på laks som spiser av laksungenes hud. Dette gir sårskader, og laksungene får problemer med væskebalansen. Problemene forsterkes ved at bakterier og sopp setter seg i sårene. Parasitten kan formere seg svært raskt. Det er funnet mer enn 10.000 parasitter på en laksunge. Et stort antall parasitter fører til at laksungene gradvis svekkes og dør. Gyrodactylus salaris kan også feste seg til voksen laks som kommer opp i en elv for å gyte. Den voksne laksen blir ikke direkte påvirket av parasitten, men bidrar til å spre parasitten oppover i vassdraget. Laksestammene fra smittede vassdrag blir sterkt redusert bare 3 - 4 år etter smitte. Erfaringen fra de fleste norske infiserte vassdrag er at parasitten fører til bortimot total utryddelse av laksestammen. Ifølge Miljødirektoratet representerer G. salaris-infiserte vassdrag og ulovlig flytting av fisk i dag den største smitterisikoen for andre vassdrag. Dersom det ikke gjennomføres tiltak for å utrydde parasitten eller smittebegrensende tiltak, vil den spre seg til nye vassdrag og områder. « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|