Et håpløst forslag etter vår mening. Norges utfordringer på skole er mer utfordrende enn å komme med et nytt tallsystem som skal avgjøre om du får satse videre på utdanningen og yrkeslivet.

Dette er en alt for lettvint løsning på en utfordring vi må ta tak i. Men samtidig så må vi ikke gjøre slik Lien og FrP gjør; betrakte alle elever som like. Elevene har i dag ulike styrker og svakheter, som hele tiden må utvikles videre tilpasset deres læreevne. For mange elever er et krav om karakter tre i hvert fag et umulig krav uansett hvor hardt eleven jobber. Vi nærmer oss også et skremmende samfunn om alle skal være tunge teoretikere med toppkarakterer.

Forslaget til FrP og Lien vil også være med på å skape mer mobbing i skolen. Om ikke eleven da klarer å få for eksempel karakter tre i engelsk, så skal han/hun måtte gå året om igjen. Vil det hjelpe på motivasjonen til en 15-åring? Og hva vil alle vennene som da starter på videregående si om eleven som da må gå 10.klasse om igjen?

Det vi kan være enig med Lien i er at vi må gjøre noe med frafallet i den videregående skole. Men vi har andre løsninger enn å straffe eleven med å gå et ekstra år på ungdomskolen og dermed frata dem retten til videregående skole.

Frafall i den videregående skole er et samfunnsproblem, men tiltakene må settes inn tidligere enn ungdomsskolen. Sporen til frafallet er å finne allerede i grunnskolen. Derfor må mer gjøres tidligere for at færre skal bli skoletrøtte og falle ut av videregående opplæring. Noe av løsningen er å finne i en opplæring som oppleves mer relevant for yrkeslivet og en skole som gir alle muligheter til å føle mestring.

Dette innebærer at teoretisk og praktisk kunnskap må anerkjennes på lik linje i skolen. Utdanningspolitikken skal sørge for at vi i hele landet får høyt kvalifisert arbeidskraft som også er internasjonalt konkurransedyktig. Dette betyr at vi trenger høyt teoretisk kunnskapsnivå som har rot i det praktiske. Samfunnet trenger mange gode fagfolk, både med høyere utdanning og med fagbrev.

Hovedutfordringen i dagens skole er ikke innholdet i den nasjonale skolepolitikken eller karaktersystemet, men manglende samsvar mellom nasjonale føringer og det som skjer ute i klasserommene. Derfor mener vi at det ikke er tid for nye nasjonale reformer. Snarere ser Senterpartiet behov for å gi skolen mulighet til å oppfylle de nasjonale forventningene og sikre at alle elever når de vedtatte læringsmålene. Skolens evne til å kunne innfri forventningene er avhengig av kvaliteten på undervisningen. Derfor vil vi prioritere kvalitet i undervisningen framfor å tvinge elevene til å måtte gå et år til på ungdomsskolen.

I tillegg mener vi at frihet til å finne gode lokale løsninger er bedre enn nasjonal standardisering av skoledagen. Vi mener at den enkelte skole og den enkelte lærer må få større frihet og mulighet til å gi nødvendig tilpasset opplæring. Arbeidet med å gjøre ungdomsskolen mer pratisk og relevant for arbeidslivet må styrkes, det vil gjøre at flere fullfører. For å imøtekomme ulike behov i elevgruppen må skolen få mulighet til å gi større variasjon i undervisningen.

Det er viktig at skolen har tilgang på spesialrom, utstyr og mulighet til ekskursjoner slik at undervisningen oppleves variert, praktisk og relevant. Et annet viktig moment er å bevisstgjøre lokalpolitikerne på sin rolle som skoleeiere med ansvar for innhold og kvalitet i grunnopplæringen.

FrP får fortsette å fremme forslag om at et tall skal være avgjørende for elevenes fremtidige karrierer. I Senterpartiet er vi opptatte av å få alle til å fullføre ungdomskolen. Det må gjøres gjennom rett veiledning, tilpasset opplæring og fokus på å rekruttere og videreutdanne gode lærere.

Vi må behandle hver elev ut ifra de læringsbehov de har, ikke alle kan ha toppkarakter i matte eller engelsk. Vi mennesker er ulike, vi trenger ulike metoder å lære på. Løsningen er å legge til rette for alternative undervisningsformer tilpasset hver enkelt elev, ikke nye karaktersystemer som skal straffe de elevene som sliter.

Sandra Borch
Leder i Senterungdommen