- Jeg synes det er flott at vi forstår verdien av å ta vare på gårsdagens landbruksredskap, og det første jeg tenker på når jeg ser det, er hva vi egentlig fikk til med enkle midler. Men det er ingen tvil om at det var mye slit, sa Moen i sin åpningstale.

- Jeg har faktisk brukt en del slike redskaper vi ser her på utstillingen og det er nokså spesielt å se dette på museum. Med årets jordbruksforhandlinger friskt i minne kommer da tanken snikende. Hvor lenge er det før hele landbruket er på museum, sa Torgny Moen.

Direktør i Norsk Folkemuseum, Olav Aaraas, sa i sin tale at det er ikke hver dag en åpner en landbruksutstilling på et friluftsmuseum. Det er mer enn 30 år siden siste gang.

- Det er perspektiver over det som skjer nettopp nå. Da de første landbruksutstillingene ble åpnet for omtrent 100 år siden, inneholdt de kjent stoff for de fleste besøkende, for landet var fullt av levende gårdsbruk. I år ligger titusener av bruk brakk, landskapet gror igjen til det ugjenkjennelige og årets jordbruksoppgjør peker mot at denne utviklingen vil fortsette, sa Aaraas.

- Jorda har vært og er selve livsgrunnlaget vårt, her i landet som i resten av verden. Derfor lå det også så nær hjertet til dem som arbeidet med det, derfor hadde de omsorg for dyr og jord, en omsorg vi må føre videre, sa han.

Det er museenes rolle å ta vare på kunnskapen om det tradisjonelle jordbruket, om det ekstensive jordbruket, der de med slått og beiting tok hele landet i bruk og skapte det kulturlandskapet vi alle er så glad i og tar for gitt.

Om utslåtter, fjellbeiter og seterdrift, om fjordfe, dølafe, gamle spelsautyper om hestens plass i arbeidet på gården, om hestens plass i arbeidet på gården, om daglig livet på gårdene rundt i landet, om den kunnskap som i århundrer ble overlevert fra generasjon til generasjon.

- Kanskje kommer denne kunnskapen til nytte en dag, avsluttet Aaraas.