 |
|
 |
|
|
|
Starter kampen mot uønska arter Av Redaksjonen, 16.06.10 Det er et problem at uønskede fremmede biologiske arter «overtar» for det stedsegne naturlige biologiske mangfold. Enkelte uønskede arter er ekstremt konkurransesterke, vokser veldig fort og utraderer derfor raskt de naturlige plantene.  Statens Vegvesen skal nå renske ut uønskede arter fra veikanter og annen beplantning. Der hvor det engang var en fin blomstereng vil det etter hvert være et villnis som ingen ønsker. Disse artene må derfor bekjempes, og i sommer starter Statens vegvesen Region sør (SVV) dette miljøvernarbeidet. De fremmede artene kommer til landet ved at privatpersoner tar med seg «artige» planter, busker e.l. hjem fra ferie, eller det skjer utilsiktet ved at for eksempel frø kommer til Norge som blindpassasjerer via bildekk, telt, støvler e.l. Artene spres deretter i norsk natur ved at privatpersoner kanskje tipper en henger med hageavfall i en skråning eller frø transporteres i lufta, via bildekk osv. Gjennom Nasjonal Transportplan har Stortinget pålagt hver sektor «å feie for egen dør». SVV har derfor startet med registrering, for deretter å kunne begrense og/eller bekjempe uønskede fremmede arter som befinner seg på deres eiendom langs veiene. Biolog Arne Heggland forteller at det er forskjell på fremmede arter og uønskde fremmede arter. - De fleste fremmede artene er helt uproblematiske, mens noen er virkelig vanskelige og endog veldig giftige. Vi forholder oss til en «svarteliste« som Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har utarbeidet. Øverst på denne lista finner vi blant andre kjempebjørnekjeks, slirekne, rynkerose og hagelupin. Noen arter må overhodet ikke slås fordi en liten plantedel kan spire til et nytt eksemplar, andre arter tas med sprøytemiddel, andre igjen med rotkutting, forteller Heggland. I tillegg til bekjempelse av eksisterende uønskede arter må SVV også tenke forebygging. - Vi må ta inn i funksjonskontraktene med entreprenørene at kantklipping må skje før plantene setter frø, ellers vil det skape ytterligere spredning. Vi må sørge for at forflytting og ombruk av masse skjer ved at infisert masse legges nederst i en fylling, sier Heggland. « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
