 |
|
 |
|
|
|
Sykefraværet må ned 20.04.17 Det er landsmøtetid og partiene trampeklapper over alt som går i bra i landet vårt. Det bygges stadig flere veier, aldri har det vært satset så mye på skole og utdanning, helsekøene går nedover og Norge er igjen kåret til et av verdens beste land å bo i.
Midt oppi denne behagelige virkeligheten kom regjeringen nylig med sin Perspektivmelding. Her ser regjeringen fram mot 2060, og regner på kostnadene ved å finansiere norske velferdsordninger.
Fra 2030 vil offentlige utgifter øke raskere enn inntektene hvis vi ikke gjør endringer, ifølge beregningene. Fra da av vil også oljeinntektene ha mindre slagkraft inn i økonomien. «Fra 2030 av må vi ha fem milliarder mindre i utgifter hvert år for å gå i null», konkluderte statsminister Erna Solberg (H) da meldingen ble lagt frem. Hvordan skal da Norge finansiere alle utgiftene fremover? Partiene krangler om størrelsene på skatter og avgifter, men elefanten i rommet våger få å sette ord på: Sykelønnen. Partene i arbeidslivet har i 16 år prøvd å få ned sykefraværet med en IA-avtale, men uten gode nok resultater. Det norske sykefraværet er dobbelt så høyt som i Sverige og langt over snittet i alle OECD-land. Hvis Norge får ned sykefraværet til svensk nivå, kan vi spare 18 milliarder i offentlig utgifter. Forskere og andre kan sikkert diskutere opp og ned hvorfor det er så store forskjeller i sykefraværet mellom landene. Bedriftsforbundet tror imidlertid det er naivt å ikke trekke frem vår generøse sykelønnsordning som en vesentlig forklaring. Når vi vet at 63 prosent av alle fraværstilfeller skjer i korttidsfraværet, mener vi det er på tide å ta debatten om verdens mest generøse sykelønnsordning skal videreføres. Bedriftsforbundet har tidligere tatt opp innføringen av en karensdag. Vi er også åpne på at det finnes flere løsninger. Vi kjenner imidlertid på at vi møter en høy mur hver gang vi tar opp temaet. Øverst på denne muren sitter partene i IA-avtalen og diskuterer morgendagens løsninger bak lukkede dører. Sånn kan vi ikke ha det lenger. Dette er en svært lite demokratisk måte å gjøre det på. I tillegg representerer partene langt fra hele næringslivet. Når partiene nå vedtar programmene på årets landsmøter, må de gjerne trampeklappe for en politikk som gir høy velstand og lav arbeidsledighet. Det er fult fortjent. Men om fire år håper Bedriftsforbundet at partiene også trampeklapper for en god reduksjon i sykefraværet. Skal det skje, trenger vi modige løsninger. God sykelønnsdebatt! Regionleder Bjørn Gjerstad i Bedriftsforbundet Region Øst « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
