En viktig forutsetning for å lykkes blir et tettere samarbeid med offentlige myndigheter, både på sentralt, regionalt og lokalt nivå.

I den nye anleggsstrategien fremheves et ønske om økte tilskuddssatser til store trenings- og rekrutteringsanlegg.

- Til nå har disse anleggene dessverre blitt nedprioritert til fordel for mindre og rimeligere anlegg. Vi trenger å ta hensyn til det store mangfoldet for å tilby aktivitet til flere idretter, sier Marit Roland, medlem av idrettsstyret og leder av styringsgruppen for den nye anleggsstrategien.

Anleggspolitisk program
Idrettsstyret har foreslått at det settes av 1,2 milliarder kroner fra spillemidlene til et anleggspolitisk program over seks år. Midler skal bidra til at det bygges anlegg det er stor mangel på i dag:

1. Større trenings- og rekrutteringsanlegg.
2. Strategisk viktige anlegg for særforbund og idrettskretser.
3. Mesterskapsanlegg som ikke faller inn under nasjonalanleggsordningen.

- Vi erkjenner at spillemidlene ikke kan løse alle behov og at vi må prioritere tøffere for å nå våre overordnede mål om mer og bedre aktivitet, lavere kostnader innenfor barne- og ungdomsidretten og en fortsatt satsing på toppidrett, sier Roland.

Store trenings og rekrutteringsanlegg
Det er behov for en økt satsing på større trenings- og rekrutteringsanlegg – i første omgang er det et behov for flere isanlegg.

En annen anleggstype som trekkes fram er tilleggsarealer til eksisterende eller nye idrettshaller. Å bygge noen mindre aktivitetsflater i tilknytning til idrettshaller er en kostnadseffektiv løsning for å skape mer aktivitet.

En tredje anleggstype som trekkes frem er nyskapningen «idrettens aktivitetshus» som skal inneholde minimum fire aktivitetsflater for forskjellige idretter.

Strategisk viktige anlegg
I første halvår av 2020 skal det etableres en liste over strategisk viktige anlegg. Alle særforbund og idrettskretser kan foreslå anlegg som skal være en del av en vedtatt anleggsstrategi i det aktuelle organisasjonsleddet.

Idrettsstyret vedtar idrettens prioriteringsliste og vil fastsette størrelsen på denne delen av anleggsprogrammet.

Etablering eller oppgradering av mesterskapsanlegg
Det foreslås at tilskudd til større konkurranseanlegg som skal bygges eller må rehabiliteres i forbindelse med internasjonale mesterskap eller større internasjonale konkurranser, innlemmes i anleggspolitisk program. Dette punktet vil være viktig for utvikling av en bredt forankret idrettslig strategi for å få internasjonale konkurranser i Norge.

Sist, men ikke minst, skal utbygging av et nytt nasjonalt toppidrettssenter prioriteres.

Redusere kostnadene
Et annet viktig element i anleggspolitikken er å redusere kostnadene innenfor barne- og ungdomsidretten. Her vil Idrettsstyret arbeide for at det offentlige tar et større ansvar for anleggsbygging og at det etableres gode og forutsigbare støtteordninger for idrettslag som bygger og drifter egne anlegg.

Når det gjelder svømmeanlegg ønsker Idrettsstyret at regjeringen følger opp forslagene fra sitt eget strategiutvalg – Fjørtoftutvalget – om et svømmehallsløft gjennomført faglig og finansielt i et forpliktende samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.