Høyres valgkamp synes jeg demonstrerer dette svært godt. En bedre eldreomsorg, med flere sykehjemsplasser og flere ansatte som kan gi en verdigere omsorg, samt større kvalitet i skolen, er løfta fram som hovedsakene. Det er bra og helt nødvendig. Men som jeg påpekte også i mitt forrige innlegg er begge deler først og fremst et kommunalt ansvar (Videregående skole fylkeskommunalt). Begge disse områdene krever en bedre kommuneøkonomi. Da blir det etter min mening helt feil å angripe den rød-grønne regjeringa for ikke å ha nok fokus på disse sakene.

Jeg har deltatt i kommunepolitikken de siste 12 åra og har vært med på mange helt nødvendige budsjettnedskjæringer. Selv om skole og omsorg alltid har vært høyt prioritert har heller ikke disse områdene unngått til dels dramatiske kutt, som igjen har ført til færre ansatte og redusert kvalitet. Disse innstrammingene har skjedd under skiftende regjeringer, men verst ble det under forrige regjering (Bondevik II) med Høyre i førersetet.

Politikken var mer skattelette og mindre offentlig forbruk. Det ga lavere rente, lavere arbeidsledighet og større fart på Norsk økonomi. Ingen, verken økonomer eller politikere, trekker denne dynamikken i tvil. Senterpartiet mener også at dette er riktig politikk innenfor rimelighetens grenser. Men man må vite hva man gjør. Det er et faktum at skattelette og lav rente fører til økt privat forbruk. Økt privat forbruk fører, på lik linje med økt offentlig forbruk, til press i norsk økonomi. Vi kan raskt komme inn i en «ond sirkel» der økt privat forbruk må kompenseres med innstramming i offentlig sektor for eventuelt å skulle kunne fortsette å gi skattelette og beholde lav rente.

Høyres påstander om at det nærmest er deres fortjeneste at kommuneøkonomien er blitt bedre faller derfor på sin egen urimelighet. Tallene som presenteres når det gjelder hva som skyldes økte rammetilskudd fra staten og hva som kommer fra økt skatteingang er feil (Rammetilskuddet til Ø. Eiker er økt med 17,1 millioner etter regjeringsskiftet). Høyres fremstilling av fordelinga er imidlertid ganske uinteressant. Alle som har deltatt i kommunepolitikken en stund vet at det er Finans- og Kommunaldepartementet som styrer kommuneøkonomien.

Økt skatteinngang har bestandig gitt kortvarig glede. Den blir i beste fall inndratt over skatteutjamninga året etter, men vi har også flere ganger opplevd at rammetilskuddene er blitt nedjustert ved revidert statsbudsjett pga. at skatteinngangen har vært større enn budsjett. Så dette spørsmålet har bestandig og vil også heretter avgjøres av hvordan regjering og stortingsflertall prioriterer mellom offentlig og privat forbruk.

Til slutt noen ord om renta. Mange økonomer hevder, på tross av Høyres påstander om at renteøkningen skyldes den rød-grønne regjeringens politikk, at det norske rentenivået i større grad påvirkes av internasjonale konjunkturer enn av norsk politikk. En gradvis økning av rentenivået både i Norge og resten av Europa var varslet før vi fikk regjeringsskifte. Økningen har kommet og er ikke veldig mye annerledes i Norge enn i resten av Europa.

Alle er enige om at normalt lav rente er gunstig både for næringsliv og privatøkonomi, men når renta blir så sjeldent lav som den var en periode kan det også ha negative konsekvenser. Lav rente har i stor grad bidratt til et opphetet boligmarked med enorme prisstigninger. Det er heller ikke galt at man har ei rente på bankinnskudd som fører til at folk flest synes det kan være klokt å sette noen kroner til sides i banken, og på den måten bidrar til å dempe privat forbruk noe. Det vil i tilfelle gi økt rom for gode felleskapsløsninger. Slikt «rom for gode felleskapsløsninger» har alltid vært, og vil fortsatt være, Senterpartiets overordnede politiske mål.

Andreas Sveaass
Kandidat på Senterpartiets liste i Øvre Eiker