Tendensen er at fritidsklubbene har svakere økonomi, mindre mulighet til å skape godt innhold og at ledelse og ungdommer på klubbene får mindre de skulle sagt i interne prioriteringer.

- Dette burde bekymre både kommunale og statlige myndigheter. En stor sektor med tilbud for barn og unge får stadig dårligere rammebetingelser til å sørge for god kvalitet i drift. Det viser seg også at arealene klubbene har til rådighet blir stadig mindre og mindre. Dette påvirker kvaliteten og omfanget av aktiviteter som klubbene kan sette i gang, sier samfunnskontakt Amund Røhr Heggelund.

Kulturarena for alle
På den andre siden viser undersøkelsen at fritidsklubber og ungdomshus i dag er bedre tilrettelagt for ulike brukergrupper enn noensinne. Til tross for stramme rammer, ser vi et mangfoldig aktivitetstilbud, et sterkt prinsipp om gratis deltakelse og en aktiv ung frivillighet.

Ungdom selv har blitt en ressurs som aktivitetsledere og frivillige på klubben. Det har åpnet seg handlingsrom både i forbindelse med påvirkning av kommunale planverk og gjennom å la ungdomsmedvirkningen gjennomsyre hele sektoren fra økonomi og aktivitet, til ansettelsesprosesser og åpningstider.

Fritidserklæringen – hvor er den i praksis?
Det at det ikke finnes noen offisielle krav eller retningslinjer for fritidsklubber i Norge, skaper store ulikheter i tilbudene i de ulike kommuner og bydeler. Dette bidrar til store forskjeller på oppvekstbetingelsene til ungdommer avhengig av hvor de vokser opp.

Fritidsklubber og ungdomshus er en fritidsarena som er åpen for alle helt uavhengig av forkunnskaper eller økonomisk bakgrunn.

- Det er flott at stat, kommune og organisasjoner har gått sammen om en fritidserklæring for å sikre at alle barn og unge skal få delta i minst én fritidsaktivitet. Men det er urovekkende at vi likevel ser et totalt fravær av politisk og økonomisk satsing på den nest største fritidsarenaen for ungdom, sier Heggelund.

Brøkstillinger
Klubbundersøkelsen viser at mange ungdomsarbeidere opplever å være en viktig støttespiller og en samtalepartner for ungdommene. Den viser også at ungdomsarbeiderne ofte er igangsettere av samarbeid med andre instanser og tjenester.

Dette er viktig for å ivareta den helhetlige forståelsen for barn og ungdoms oppvekstmiljø i kommunene. Men dessverre ser vi at ungdomsarbeiderne i fritidsklubb i gjennomsnitt har 0,4 årsverk hver.

- Dette er urovekkende lavt. Bare se for deg en ungdomsarbeider i 40 prosents stilling som har ansvar for drift av ungdomshuset, å søke midler til aktivitet, gjennomføre prosjekter og å ha møtevirksomhet med samarbeidspartnere innen kultur og oppvekst i kommunen. Det blir ikke mye tid igjen til å drive faktisk profesjonelt ungdomsarbeid på fritidsklubben da, sier Heggelund.

Ungdomsarbeidere fra hele Norge samles
Mandag 6. og tirsdag 7. november samlet 260 ungdomsarbeidere fra hele landet seg under Ungdom og Fritids landskonferanse for ungdomsarbeidere på Scandic Hell i Stjørdal.

Under konferansen lanserte de Klubbundersøkelsen 2016/2017 og sin nye medvirkningshåndbok «Med ungdom som ressurs».

Fakta:
Klubbundersøkelsen 2016/2017 er utført av Ungdom og Fritid – landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus, blant våre medlemsklubber. I overkant av 600 kommunale eller kommunalt støttede fritidsklubber og ungdomshus fordelt på alle fylker i Norge er medlem av Ungdom og Fritid.