|
|
Arbeidstakere må få lov til å forvente mer 31.05.20 Da bedriftene trengte hjelp, stilte myndighetene opp «på flekken», og nesten uten å stille krav. Når det kommer til arbeidstakerne, blir de henvist til sosialen og bedt om å utsette ferien.
Denne våren har flere hundre tusen norske arbeidstakere opplevd å miste livsgrunnlaget sitt over natta.
Også i gamle Buskerud er vi hardt rammet. Spesielt reiselivet, men også mange andre næringer har stor nedgang i hele regionen. Dette har resultert i at vi har en spesiell høy arbeidsledighet i noen kommuner, og ekstrem høyt i enda noen. På sikt vil dette også innvirke på kommuneøkonomi og igjen vil det være arbeidstageren som er avhengig av sin kommune som vil være nødt til å betale prisen. «Dominobrikkene faller, og krisen er selvforsterkende i økonomien og de praktiske løsningene som må på plass. Selv om Nav har behandlet flere dagpengesøknader så langt i år enn det de gjorde i hele fjor til sammen, venter flere hundre tusen fortsatt på svar: Vil jeg få penger? Hvor mye? Og når kommer de? Dette er vanlige folk som trenger mat, klær, bolig og fritid til seg og sine. Folk som hadde det trang økonomisk før, er det uutholdelig for. Vi får meldinger om mennesker som nå selger eiendeler og benytter Frelsesarmeens hjelpende hånd for å ta seg av familien og seg selv. Regjeringas håndstrekning til bedriftene, som måtte korona-stenge, var å endre permitteringsregelverket ved å korte ned perioden arbeidsgiver betaler lønn for sine ansatte fra 15 til to arbeidsdager - og dermed spare lønnskostnader. Den kostnaden skulle arbeidstakerne ta. Heldigvis fikk Stortingsflertallet korrigert regjeringene og fikk gjennomslag for at permitterte arbeidstakere ikke skulle miste lønna si etter to dager, slik regjeringen la opp til. Lønnskompensasjonsordningen skal sikre full lønn fra staten i 18 dager som kommer i tillegg til de to første dagene av permitteringen hvor arbeidsgiver betaler lønn. I mars vedtok Stortinget at dette skulle skje raskt. Men nå ser det ut til at lønnskompensasjonen først kommer på konto i verste fall i slutten av juni. Uker og måneder har altså gått. Og når verken lønnskompensasjon eller dagpenger kommer, råder Arbeidsministeren permitterte til å gå til sosialkontoret. Det er uverdig og uholdbart. På toppen av dette opplevde om lag 15.000 permitterte i landet å bli trukket i dagpenger, fordi de hadde fått utbetalt forskudd mens de ventet på at dagpengesøknadene skulle behandles. Fortsatt har ingen fått lønnskompensasjonen LO ga krystallklar beskjed om at det måtte bli øyeblikkelig stans i trekk av dagpenger. Heldigvis fikk vi 19. mai med oss regjeringen på dette punktet, men ikke uten å ha måtte kjempe hardt for det i flere runder. LO har hele tiden vært opptatt av å sikre tryggheten og inntekten til vanlige folk, men så langt under krisen har den røde tråden i krisehåndteringen vært lang ventetid på penger og strenge krav for arbeidstakerne. Det er tydelig at regjeringa ikke synes at incentivene - eller gulrota - som skal sørge for at bedriftene skal yte sitt beste, ikke virker likedan når det kommer til vanlige arbeidstakere. De mange hundre tusener som nå er permitterte, må få endene til å møtes med vesentlig mindre enn vanlig lønn. Og til neste år må de se langt etter feriepenger. Regjeringa har sørget for å fjerne rett til feriepenger fra dagpenger, under dekke av at det skal lønne seg å jobbe. Som om det ikke gjør det, og som om det er de lediges skyld at regjeringen ikke har skapt nok jobber, og som om de mange som er permitterte nå har et valg om å jobbe istedenfor. I tillegg melder jo mange bedrifter at det ikke har råd til å betale denne utsatte lønnen, og regjeringens svar er å utsette ferien, om de da faktisk har behov for deg i sommer. Tiltaksmilliardene til bedriftene kom på plass med en gang Det er helt riktig at fellesskapet stiller opp raskt når smellen kommer. Men det er også nødvendig med sterk kontroll av tiltaksmilliardene. Pengene som brukes til krisepakker og redningstiltak, tilhører fellesskapet og må komme flest mulig mennesker til gode. Krav om å begrense utbytte, bonuser og lederlønninger har blitt avvist av høyrepartiene og regjering. Slike krav uttrykker ifølge partiene på høyresiden i Norsk politikk mistillit overfor bedriftene, som sikkert klarer å finne ut av dette selv. Her er vi helt uenig, det er nettopp for å sikre tillit og små økonomiske forskjeller at slike begrensninger er viktige. Statens penger må gå til å sikre norske arbeidsplasser, ikke være en direkte pengegave til eiere. Belgia, Østerrike, Italia, Nederland, Island, Sverige og Danmark har klart å legge inn kontrollmekanismer som høyreregjeringen og FrP ikke ønsker. Selv EU-kommisjonen og Trumps USA har foreslått begrensninger, som å avstå fra bonuser og utbytter og ikke si opp ansatte i en viss periode. Som Hadia Tajik (AP) så godt har sagt det. «Det er ikke sosialt rettferdig om fellesskapet skal ta kostnadene ved tap og økonomisk nedtur, som i sin tur blir til gevinst i private lommer.» Vi i LO vil jobbe videre med å sikre tryggheten til vanlige arbeidsfolk, også i fase tre av krisehåndteringen. Sjelden har slagordet «Arbeid til alle er jobb nummer 1» vært viktigere! Jan Petter Gundersen LO i Viken og Oslo « Tilbake |
|
MENINGSMÅLING
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|