En vikar er en som vikarierer for en fast ansatt som er ute på grunn av permisjon eller sykdom. Det skal foreligge en skriftlig avtale om lengden på vikariatet og arbeidsbetingelser. Det er en grei sak som er lovregulert i Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø. EUs femte vikardirektiv har ingen betydning for slike forhold.

EUs vikardirektiv er egentlig et direktiv for å rasere faste ansettelser og erstatte disse med løsarbeidere og midlertidige jobber. Det er allerede mer enn 2.000 bemanningsselskaper i Norge og bare en brøkdel av disse er registrert i Arbeidstilsynet i henhold til norske forskrifter.

Det er ikke mulig å drive et bemanningsselskap hvis en ikke kan basere virksomheten på elendige lønns- og arbeidsvilkår. La oss ta et konkret eksempel. I nedre delen av Buskerud har kommunene overlatt søppeltømmingen til Drammensregionens Gjenvinningsselskap. De har lagt ut tjenesten på anbud, som gikk til Reno-Norden, et selskap som har mange anmeldelser til Arbeidstilsynet.

Reno-Norden satte bort jobben til et bemanningsselskap i Riga, Latvia. De vurderte anbudet så lavt at de måtte hente folk fra Ukraina. Her er det fem ledd som skal tjene på søppeltømmingen. Har stortingsrepresentant Laila Gustavsen noen forståelse av hva som fører til sosial dumping?

Før 1999 hadde vi forbud mot private bemanningsselskaper i Norge, noe som ble endret etter forslag fra Blaalid-utvalget. Det var selvsagt en følge av EØS-avtalen og EUs krav til fri flyt av arbeidskraft. I dag ser vi resultatene, omfattende sosial dumping, undergraving av faglige rettigheter og stadige nye krav fra EU og EU-domstolen mot den organiserte fagbevegelsen og våre faglige rettigheter.

Arbeiderpartiet må ta et oppgjør med seg selv og sin markedsliberalistiske politikk. En samlet fagbevegelse krever et arbeidsliv med faste stillinger, kollektive avtaler og et anstendig arbeidsliv. Det betyr at vi må si nei til private bemanningsselskaper og nei til EUs foreløpig siste vikardirektiv.

Tone O. Jansen
Tillitsvalgt i Fagforbundet og Buskerud Nei til EU