![]() |
|
|
Kropp og følelser – et forsømt felt i psykiatrien 13.09.12 Som psykiatrisk sykepleier og rosenterapeut har jeg jobbet med temaet kropp og følelser i over 10 år og sett gode resultater. Selv pasienter som blir ansett som kronikere; dvs. at de har forblitt i psykiatrien uten at de har kommet noe videre og fått hjelp, har stor gevinst av denne behandlingen. Det er feil å tro at det ikke er hjelp å få. Psykiske lidelser handler i det store og hele om mangel på kontakt med egne følelser og egen kropp.
Økt kroppsbevissthet fører til økt selvtillit og selvfølelse. Det handler om å kunne stole på seg selv og sine egne avgjørelser. Det styrker identiteten og menneskets verdighet. Det er fantastisk å se mennesker få tilbake håpet og troen på livet og at det er mulig å bli frisk! Psykiatrien gjør ofte mennesker syke istedenfor å hjelpe de tilbake til god helse. Som samfunn er vi så preget av dualismen, den greske filosofien, om at menneske er todelt; i kropp og psyke og at all psykisk lidelse sitter i sinnet. Dette hindrer forståelsen av menneske som helhet. Menneske har en kropp med en egen bevissthet som er en ressurs i det å bli frisk, men denne har man så å si ingen kunnskap om innenfor helsevesenet og går derfor glipp av mye kunnskap som pasienten selv sitter inne med og som trenger å bevisstgjøres. Kroppen har en iboende mulighet til å finne tilbake til psykisk balanse. Dette er en kunnskap som pasienten selv eier og kan gjøre seg nytte av! Denne kunnskapen er logisk og enkel når den bevisstgjøres! Samfunnsøkonomisk er dette en tragedie. Fordi vi har liten forståelse for hvordan kropp og psyke henger sammen og enda mindre forståelse for hvordan det kan behandles, så blir mange gående sykemeldt i årevis, for noe som kunne vært behandlet og kartlagt i løpet av kort tid. Det er ikke vanskelig å finne ut av sammenhengen mellom årsak og lidelse når en har disse verktøyene. Det er heller ikke vanskelig å behandle det, men fortsatt er det en stor skam å slite psykisk. Derfor er det mange som går med sine vondter og blir sykemeldt for fysiske lidelser uten å ta tak i det som egentlig er årsaken. Dessverre er helsevesenet med på å bidra til dette; legene trenger pasientene sine og tjener bra på disse gjengangerne. Nav gir omskolering og håper på endringer, men når årsaken er noe helt annet, så hjelper det ikke. Med økt kroppsbevissthet og kontakt med egne følelser er muligheten for et bedre liv absolutt til stede! Berit Hogganvik Psykiatrisk sykepleier og rosenterapeut « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|