![]() |
|
|
EØS- velferds- og arbeidslivsmodellen 13.03.12 Da EU-debatten raste på begynnelsen av 90-tallet, ble det påstått at tilknytningen til EU ville påvirke den norske samfunnsmodellen negativt. Mange mente at EØS-avtalen ville true velferdsstaten. arbeidslivsmodellen, distrikts- og regionalpolitikken, forbrukervern, likestilling og miljøvern. Etter min mening er det ingen av disse spådommene som har slått til.
I Norge startet 90-årene med finanskrise og rekordhøy ledighet, og de 18 årene med EØS-avtalen har gitt oss sterk vekst i sysselsetting, utdanning, investeringer, offentlig ansatte og yrkesdeltaking blant kvinner og eldre.
Ledigheten er halvert og andelen med dårlig arbeidsmiljø, deltid og midlertidig arbeid er gått ned. Frontfagsmodellen, trepartssamarbeidet og avtaleverket er styrket, og velferdsytelsene er bygget kraftig ut. På områder som likestilling, virksomhetsoverdragelse og medvirkning, har EU-regler styrket rettighetene for arbeidstakere – også i Norge. Lønns- og inntektsfordelingen er fortsatt blant de jevneste i verden, selv om de i toppskiktet har dratt noe fra under oppgangstidene. Utviklingen i de nordiske landene i EU har gått i samme retning, om enn i et roligere tempo. Oljeaktiviteten har sikret større inntektsvekst, lavere skatt og mindre utslag av finanskrise i Norge Og dermed er både ja- og nei sidens dystre spådommer om virkningene av å stå utnenfor eller innenfor EU/EØS gjort til skamme. Tilsvarende for miljø. Det ble framstilt som om EU ville være en miljøsinke og ville bli en klamp om foten for en offensiv norsk miljøpolitikk. Jeg mener det motsatte. Gjennomføring av stadig strengere EU-miljøregler har bidratt til en mer ambisiøs miljøpolitikk enn det politiske flertallet i Norge antagelig hadde klart å bli enige om på egenhånd. I klimapolitikken har EU inntatt en global lederrolle, og store deler av den norske politikken kommer nå fra Brussel. For så vidt gjelder velferd så har den økonomiske utviklingen gjort at vi har kunnet utvide velferdsstaten, og EØS-avtalen har ikke lagt noen begrensninger på Norges velferdspolitikk. Og ikke nok med det, nordmenn har fått økte velferdsrettigheter på enkelte områder. På flere områder har EUs minimumsregler vist seg å gi bedre beskyttelse og sterkere rettigheter også for norske arbeidstakere, herunder likestilling, medvirkning og ved virksomhetsoverdragelser. Jeg kan derfor konkludere med at både til tross for, og på grunn av EØS-avtalen, har vi nasjonalt utviklet velferden og arbeidslivsmodellen til det bedre. Kjell Bjørndalen « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|