Dette gir en god illustrasjon av hvor verdiløse politiske løfter kan være. Det hevdes at skatteøkning vil gi hardt tiltrengte penger i statskassen. Det er ikke nødvendigvis riktig.

Det Stoltenberg feilaktig kalte skattelettelser for de rike, var i realiteten lettelser for næringslivet. Arbeidsplasser ble skapt, folk kom i arbeid og når flere betalte litt mindre skatt hver seg, økte skatteinntektene betydelig. Skatteøkning vil lett virke motsatt, fordi påfølgende lønns- og kostnadsøkning vil skade konkurranseevnen slik at man får stagnasjon og arbeidsledighet. Skatteøkning vil lett kunne føre til reduserte skatteinntekter og økte statlige utgifter fordi færre betaler skatt og flere blir avhengig av offentlig understøttelse.

Det signaliseres at det er de rike som skal beskattes hardere. Problemet er at det er så få rike i dette landet at man på den måten ikke får penger av betydning i statskassen. For å oppnå det, må man definere alle med moderate norske lønnsinntekter som rike, slik det ble gjort i Arbeiderpartiets forrige regjeringsperiode. Da ble helt ordinære lønnsinntekter ilagt toppskatt (kakseskatt), og det kan jo forbigående gi penger i kassa.

Staten har i dag langt mer penger til disposisjon enn den av økonomiske grunner kan bruke. Oljeinntektene har fylt statskassen til randen, man har mer enn man trenger og det er således ingen grunn til å øke skattene.

Hvis poenget med skatteskjerpelse er fordelingspolitikk, er det bedre å gi skattelettelser til dem som tjener minst, blant annet ved å øke minstefradraget.

Hvis motivet bak skatteøkning er ønsket om å redusere det private forbruk for å skaffe rom for økt offentlig forbruk, vil et godt alternativ være sparestimulerende tiltak som skattefritak for renteinntekter av bankinnskudd inntil en viss grense, fjerning av formuesskatten og en betydelig reduksjon av arveavgiften. I dag straffes man for å være sparsommelig, noe som premierer et unaturlig høyt forbruk.

Det er ingen automatikk i at staten forvalter innbyggernes arbeidsinntekt bedre enn den enkelte. Vi kjenner godt til statlig byråkrati og ineffektivitet. Det er all grunn til å ha tillitt til at folk har evnen til å disponere egne inntekter på en fornuftig måte.

Det er nesten to år til neste stortingsvalg og representantene for regjeringspartiene er uenige om skattenivået i denne perioden. Skattenivået blir således garantert et viktig tema foran valget i 2009. Det er all grunn til å tro at fortsatt rødgrønn regjering vil bety skatteøkninger, økt byråkrati, ensidig satsing på offentlige løsninger, stadig økende rentenivå med følgende økt kronekurs, redusert konkurranseevne og økt arbeidsledighet.

Hans Kristian Sveaas,
Øvre Eiker Høyre