Vi bor i et land med små forskjeller og gode velferdsordninger, og vi har høy tillit til både hverandre og til at myndighetene gjør kloke valg for at flest mulig skal ha det best mulig.

Likevel er noe i ferd med å skje. De siste årene er det i landet vårt gjort små og store grep med store konsekvenser. Et eksempel er endringen i Arbeidsmiljøloven som gjør det enklere å ansette midlertidig. Et annet er forslaget fra Arbeidsgiverrådet i Staten om å fjerne forhandlingsretten i Hovedavtalen.

Store reformer er rullet ut, og har ikke gitt ønskede resultater. Nærpolitireform har blitt fjernpolitireform, en opplevelse av ren sentralisering. Helseforetakene har blitt store, uangripelige enheter, hvor det oppleves at verken ansatte eller pasienter er satt i sentrum.

Tilliten til at myndighetene gjør de kloke valgene for oss smuldrer, men heldigvis følger befolkningen opp med handling, de viser at de vil være med å bestemme, de ønsker en ny retning for politikken i landet vårt. De vil at dette kjølige samfunnet vi er på vei mot, med sentralisering og større avstander, skal snus mot et samfunn med nærere bånd, hvor vi har tillit til hverandre og har tid til hverandre.

Nå trenger vi ro i en kaotisk verden. Nøkternhet, fremfor overambisiøse reformer. Ansvarlighet og helhetsperspektiv, fremfor styring og detaljkontroll.

Lokalt må vi se mulighetene i det vi allerede har. Øvre Eiker er ikke en skakkjørt kommune, men Øvre Eiker Senterparti mener at det kan gjøres enda klokere valg for å få mer ut av kommunekronene.

Skolene i Øvre Eiker trenger både rehabilitering og utbygging. Da må vi fortsette å se mulighetene som ligger i sambruk, slik at vi får brukt skolebygningene mest og best mulig, slik det er gjort med ungdomsskolen. Skoler kan bygges sammen med idrettsanlegg, slik at bygninger og anlegg er i bruk både dag, kveld og helg.

Samferdselspolitikken i landet vårt preges dessverre ikke av nøkternhet. I følge doktorgradsstipendiat Ketil Raknes er det få som setter spørsmålstegn ved om transport og veiprosjekter i Norge er lønnsomme eller nødvendige.

Det vil Øvre Eiker Senterparti gjøre. Nasjonal transportplan mot 2029 har en ramme på 1.064 milliarder. Øvre Eikers kommunebudsjett er på en drøy milliard i året – hva med en nøktern tilnærming til samferdsel, kanskje det ville frigjort noen sårt tiltrengte kroner til stramme kommunale budsjett landet rundt?

Det er blitt en sannhet at det er trafikk-kaos gjennom Hokksund, at Rv. 35 er overbelastet og at noe må gjøres. Hvor er dette kaoset, egentlig? Jeg bor i Hokksund, og har gjort det mesteparten av livet. Vel må vi stå noen minutter ekstra i kø mot Langebru-rundkjøringa på fredager. Ja, det er mange som kjører på Rv. 35. Og det blir kø når det har skjedd en trafikkulykke.

Er dette gode nok grunner til å ville bygge firefelts veier over dyrka mark og skogsområder som brukes av allmennheten, som vil splitte små bygder og lage store sår i landskapet her vi bor?

Gjett hva. Vi sto i kø i Hokksund på 80-tallet, også! Ikke vet jeg hvem som kom på det geniale, men da var det rundkjøringer som var løsningen. Utskjelt i sin tid, men køene i Hokksund sentrum ble borte.

Trafikken øker når kapasiteten øker, bedre veier får flere til å velge bil fremfor kollektivt, så hvor store veier skal vi bygge? Skal vi bruke penger på noe som vil føre til flere biler på veiene, større forbruk og mer forurensning, eller skal pengene brukes på å finne gode løsninger som ikke medfører økt trafikk?

De store investeringene bør gå til utvikling av miljøvennlige transportmidler, og teknologi som gjør trafikkflyten og trafikksikkerheten bedre. Det er fremtidsretta og bærekraftig, firefelts veier er ikke løsningen på alle transportproblemer. Utbedringen av E134 som foregår nå, der det skal settes opp midtdeler, er et godt eksempel på en nøktern utbedring for at det skal bli tryggere å ferdes på veien.

To tog i timen har vi allerede i rushtid morgen og ettermiddag, kapasiteten er altså der, og det er rart om det ikke skulle være mulig å utvide til noen flere avganger på mindre travle deler av døgnet.

Vi må være villige til å se på nye løsninger på gamle problemer – på 80-tallet var løsningen rundkjøringer, nå er det teknologien vi må stole på.

Øvre Eiker Senterparti vil gå forlengs inn i framtida, med ansvarlig og kunnskapsbasert utvikling, til beste for folk og klode.

Godt valg!


Med hilsen 8. kandidat for
Øvre Eiker Senterparti
Astrid Røren