8. mars er en dag hvor både kvinner og menn opp gjennom historien har kjempet for et mer likestilt samfunn. Norge er i dag et av verdens mest likestilte land, men det har ikke skjedd av seg selv.

Det er et resultat av alle kampene som har blitt kjempet før oss. Det er menn og kvinner som aktivt har demonstrert og gått i tog, som har kritisert de kjønnsdiskriminerende mønstrene i samfunnet. Det er kvinnebevegelsen som modig har stått opp mot urettferdighetene, de har vist at samfunnet kan endres.

De har vist at endring er mulig, men det krever at vi handler. Aktiv likestillingspolitikk har fungert, kvoteringer har fungert, krav til arbeidslivet har fungert og politisk handlekraft har gitt resultater.

Vi har kommet langt, men kvinnekampen er absolutt ikke over ennå. Norge er et av verdens mest likestilte land, men vi har fortsatt en vei å gå. Vi er i en tid hvor en stor andel kvinner utsettes for ufrivillig deltid, regjeringen angriper abortloven, og vi har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa.

I tillegg så utsettes kvinner for hersketeknikker, og de trues og hetses når de deltar i den offentlige debatten. Dette har konsekvenser for hele samfunnet. Hvor reell er ytringsfriheten da?

Dette viser at dagen 8. mars ikke har gått ut på dato, den har blitt enda viktigere.

Vi trengs i debatten, når våre kropper blir brukt som forhandlingskort kan ikke vi sitte stille og se på. Vi tar til gatene, vi roper, vi nekter å sitte stille og se på at folk herser med oss, vi går foran.

De som var før oss kjempet kamper, det må vi også gjøre. Det blir ikke likestilling mellom kvinner og menn bare vi ønsker det sterkt nok, for likestilling kommer ikke av seg selv.

Vi har enda en vei å gå, men med politisk handlekraft, vilje og mot når vi målet.

Gratulerer med dagen, takk til dere som har kjempet, kjemper og kommer til å kjempe for en mer likestilt verden.

Parwaneh Muradi
AUF i Øvre Eiker