Når inntrykket kan være det motsatte, er grunnen at et nei-flertall får så mye mer oppmerksomhet enn et ja-flertall. Samt at nei-siden er så flinke til å vedlikeholde sine få seire og på dem bygge myter om EU-samarbeidet. En av mytene er at EU-landenes politikere ikke bryr seg om sine innbyggere; de respekterer ikke et nei-flertall.

Siden den første utvidelsen av EU-samarbeidet i 1972, har det vært i alt 34 folkeavstemninger i 20 av dagens 27 medlemsland. 28 av dem har hatt ja-flertall, seks har hatt nei-flertall. I Irland stemte for eksempel 83,1 prosent ja til medlemskap i 1972.  Størst ja-flertall kan Slovakia skilte med, 92,5 prosent sa ja til medlemskap i 2003.

Det har vært folkeavstemning om EU-medlemskap i Danmark, Estland, Finland, Irland, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Sverige, Tsjekkia, Ungarn og Østerrike.  Alle med til dels overveldende flertall. Sverige hadde lavest ja-flertall med 52,8 prosent. I tillegg hadde Storbritannia en avstemming om «fortsatt medlemskap» i 1976, som ga 67,2 prosent ja-flertall.

Flest folkeavstemninger har det vært i Irland, seks i tillegg til avstemningen om medlemskap. Hver gang en ny traktat skal godkjennes, går irene til stemmeurnene. Det ble ja til Enhetsakten, Maastricht-traktaten og Amsterdam-traktaten; nei til Nice-traktaten, men ja i omgang to; og altså nei til Lisboa-traktaten. Fem avstemninger med ja-flertall og to med nei, altså.

Danmark har hatt fem avstemninger i tillegg til medlemskapsavstemningen. Det ble nei til euro i 2000 og nei til Maastricht-traktaten i 1992, men ja året etter da landet fikk sine unntak.  Men det var ja-flertall til Enhetsakten i 1986 og Amsterdam-traktaten i 1998. Fire ja og to nei, med andre ord.

I Frankrike har det vært tre folkeavstemninger. Det ble ja til å ta opp flere medlemsland i 1972, ja til Maastricht i 1992 og nei til den såkalte grunnlovstraktaten i 2005.
To ja og én nei altså.
I Sverige har det vært to folkeavstemninger, en om medlemskap og en om euro. Den siste ga nei-flertall. I Sverige er det med andre og 1-1 mellom ja og nei. Nederland er det eneste land som bare har nei-flertall i folkeavstemning. Men så har de også bare hatt en eneste en, den om grunnlovstraktaten i 2005.

Bildet av at hver gang EU-landene holder folkeavstemning så blir det nei, er altså helt feil.  Det blir stort sett ja. Og de gangene det er blitt nei, så har det ført til endringer. Danmark fikk sine unntak fra Maastricht-traktaten. Grunnlovstraktaten ble lagt bort og man utarbeidet Lisboa-traktaten, som blir en tilleggstraktat, på linje med de tidligere. 

Den krevende problemstillingen er selvsagt nå: Skal ett land stanse Lisboatraktaten når de 26 andre sier ja? Skal ett land i realiteten kunne hindre flere land i å bli medlem? For det er i realiteten dét nei-flertallet i Irland innebærer. De som gikk til valg på slagordet: «EU has been good for Irland.- Let’s keep it that way». Skal de få stenge døra for andre

Svein Roald Hansen
Leder i Europabevegelsen