![]() |
|
|
Hokksund Pukkverk forurenser 03.12.12 Hokksund Pukkverk søker i disse dager om å utvide sin drift i Hønerudåsen ved foten av Holtefjell. Skulle denne søknaden nå gå gjennom vil det medføre store og drastiske konsekvenser for miljøet rundt.
Et pukkverk er et så forurensende foretak at lokaliteten av dette må velges med omhu. Den gangen da Hokksund Pukkverk ble etablert visste man nok ikke det man vet i dag om potensielle farer for naturmangfoldet, men det er ingen grunn til å bruke det som en sovepute.
I 2009 fikk vi en ny lov om naturmangfold, og den gir oss forpliktelser. Vi må gjøre noe med den kunnskapen vi har. Hokksund Pukkverk hadde aldri blitt anlagt i Hønerudåsen i dag, det ville ikke vært i tråd med verken norsk eller internasjonal lovgivning, og det er ingen grunn til at de skal få lov til å fortsette å forurense i stor stil. Det eneste riktige ville være å fjerne alle kilder til forurensning fra Hønerudåsen, og dette kan faktisk vise seg å bli det endelige utfallet. Sårbar naturtype, vassdrag og truede arter Ca 200 m fra Hokksund Pukkverk renner Solumbekken i en ravine som strekker seg over ca 2,5 km før den renner ut i Hoenselva. Denne ravinen har et rikt dyre- og planteliv med innslag av or og hegg, samt partier med sump og forekomster av død ved med kjuge. Denne naturtypen er svært interessant med tanke på naturmangfold, da den med stor sannsynlighet kan inneholde en rekke rødlistede arter. Denne bekken hadde for ca 50 år siden fisk, men er nå fisketom. Solumbekken renner ut i Hoenselva hvor det er forekomst av elvemusling. I øvre del av elva, ovenfor dette punktet, har bestanden av muslinger økt noe de siste årene, men nedenfor der hvor Solumbekken kommer inn, viser det seg at bestanden dessverre har sunket drastisk, og står i fare for å forsvinne helt. Sannsynlige årsaker er dårlig vannkvalitet og mangel på ørret. Det er nærliggende å tro at forurensning fra Hokksund Pukkverk må ta en stor del av skylda for disse forholdene. Topografien i området umuliggjør at man kan være hundre prosent sikker på at ingen avrenning går til Solumbekken. Derfor må det foretas en grundig undersøkelse av hele denne bekkedalen for å vurdere biologisk mangfold og risikoen for å skade denne. Det må tas vannprøver på flere forskjellige tidspunkter gjennom året for å kunne være sikre på at eventuelle truede arter ikke skades. Dersom man finner mistanker om at ravinen er i dårligere biologisk forfatning nå enn før Pukkverket kom i Hønerudåsen må man la naturen regenerere seg ved å stanse alt utslipp fra denne kilden. Et viktig kriterium for fortsatt drift må være en sikkerhet for at avrenningen fra Pukkverket ikke truer elvemuslingen, eller ravinen. Kan de være sikre på det? Naturmangfoldloven Pr. i dag foreligger det en alt for dårlig kontroll av forurensning til ravinen, noe som er sjokkerende nok i seg selv. Nå søker de om å utvide, og det gjør de med en konsekvensutredning som ikke tar for seg vassdraget på en tilstrekkelig måte. Dette selv om de er forpliktet til å forsikre seg om at de ikke gjør skade på naturen jmf. naturmangfoldlovens § 9 som sier: «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» I praksis betyr dette at Hokksund Pukkverk ikke kan gjemme seg bak en dårlig unnskyldning om at de ikke visste konsekvensen av hva de har gjort. Det samme gjelder de som kan stoppe denne miljøkatastrofen: Øvre Eiker Kommune, (både administrasjon og politikere), og Fylkesmannen i Buskerud. De har nemlig blitt informert om de faktiske lokale forholdene av naboer til pukkverket, ergo må de innrette seg etter føre - var prinsippet, enten de vil eller ikke. Spesielt om elvemuslingen Elvemuslingen er en sårbar art i Norge, og den er sterkt truet på IUCNs rødliste (internasjonalt naturvern). I tillegg er elvemuslingen beskyttet av Bernkonvensjonen dvs. på globalt nivå. Siden Norge har underskrevet Bernkonvensjonen har vi et ansvar for å beskytte elvemuslingen, og når vi bevisst utsetter den og dens levevilkår for fare vil vi i ytterste konsekvens bli ført inn for Europadomstolen, noe som kan føre til straffetiltak mot Norge. Dette er alvorlig, og la oss for all del håpe at vi slipper å trekke denne saken så langt. Pr i dag driver Hokksund Pukkverk ulovlig, de fører ikke en god nok kontroll av nærliggende vassdrag, de utgjør en risiko for en globalt fredet art, og derfor driver de miljøkriminalitet pr i dag. Det har faktisk allerede skjedd en ulykke, og man kan jo spørre seg hvorfor ikke rett instans kom og satt kroken på døra oppi pukkverket allerede da. Det var nok hovedsakelig fordi den nye naturmangfoldloven kom på et senere tidspunkt. For noen år siden flommet det nemlig masser fra pukkverket langt nedover vassdraget. Hva om noe lignende skjer igjen? Det vil gjøre uopprettelig skade, og dette er en risiko man ikke kan ta. Det har skjedd før, det kan skje igjen, og naturmangfoldloven er ment for å beskytte oss mot slike hendelser. Hege Fossum « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|