Vi forsøker å finne lokale konsekvenser av budsjettet på denne siden. Her kan det komme oppdateringer i løpet av dagen.

Budsjettet for Buskerud
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSØN) med to millioner kroner til nye rekrutteringsstillinger i 2017-budsjettet.

E 134 Damåsen - Saggrenda
Regjeringen foreslår 615 millioner kroner til E 134 Damåsen – Saggrenda i Kongsberg og Øvre Eiker kommuner. 100 millioner er statlige midler, mens 515 millioner kroner er forutsatt stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet omfatter bygging av vei i ny trasé forbi Kongsberg. Det har en kostnadsramme på om lag 5 milliarder 2017-kroner. Anleggsarbeidene startet i juni 2015, og ny E 134 ventes åpnet for trafikk i 2019.

Riksvei 23 Dagslett - Linnes
Regjeringen foreslår 250 millioner kroner til riksvei 23 Dagslett - Linnes i Røyken og Lier kommuner. 100 millioner kroner er statlige midler, mens 150 millioner kroner forutsettes stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

Prosjektet omfatter bygging av ny firefelts vei. Prosjektet har en kostnadsramme på om lag 2,55 milliarder 2017-kroner. Det legges opp til anleggsstart i august 2017, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2021.

E 16 Bjørum-Skaret
Regjeringen foreslår 100 millioner kroner til E 16 Bjørum – Skaret i Bærum og Hole kommuner. Prosjektet omfatter bygging av ny firefelts vei. Det skal bygges en tunnel under Sollihøgda, og en tunnel under Bukkesteinshøgda. Utbyggingen vil gi et sammenhengende tilbud for gående og syklende på hele strekningen. Dagens E 16 vil inngå i et lokalveisystem.

Med forbehold om Stortingets godkjenning til et foreslått opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet, er det lagt opp til anleggsstart i 2018. I 2017 vil det bli gjennomført prosjektering, grunnerverv og andre forberedende arbeid.

Planleggingsmidler E 16 og riksvei 35
- E16 Eggemoen – Nymoen i Ringerike kommune – videreføring

- E 16 Skaret – Høgkastet i Hole kommune – videreføring

- Rv. 35 Hokksund – Åmot i Øvre Eiker og Modum kommuner – videreføring

Tiltak på E 16: Det er satt av midler til bygging av to kryss på E16, Hønenkrysset og Ringemoen.

Fornyingsmidler E 18: Det settes av midler til bl.a. å ferdigstille utbedringen av E18 Fosskolltunnelen i Lier kommune.

Rv 7 Sokna-Ørgenvika: Det legges til grunn 96 millioner kroner i statlige midler til refusjon for prosjektet riksvei 7 Sokna – Ørgenvika i Ringerike og Krødsherad kommuner.

Tiltak på riksvei 7
- Restfinansiering av utbedringen av Trøo jernbaneundergang i Hol kommune.
- Refusjon til Knutepunkt Geilo i Hol kommune.

Tiltak på riksvei 35
- Gjenoppbygging av gangbru ved Vikerskogen på riksvei 35, Modum kommune.
- Finansiere resten av utbyggingen av midtrekkverk i Langerudbakken på riksvei 35, Øvre Eiker kommune.

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene
Regjeringen foreslår at ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene videreføres med samme låneramme som i 2015 og 2016, det vil si 3 milliarder kroner. Investeringsrammen for Buskerud i 2017 blir med dette 140,5 millioner kroner og rentekompensasjon på 7,9 millioner kroner.

InterCity-planlegging
Innenfor foreslåtte midler til planlegging er det satt av 1.349 millioner kroner til planleggingen av InterCity-utbyggingen på Østlandet, inkludert 202 millioner kroner til Ringeriksbanen.

Regjeringen har i 2015 gitt Jernbaneverket og Statens Vegvesen i oppdrag å starte reguleringsarbeidet for Ringeriksbanen og ny E 16 som et felles prosjekt. Videre regulering skal gjennomføres med sikte på mulig felles anleggsstart i 2019 og mulig ferdigstilling av vei og bane i 2024. Det er lagt opp til å bruke statlig plan.

Den nye banen skal gå i tunnel fra Sandvika til Sundvollen, med felles trasé for vei og bane over Kroksund og videre mot Hønefoss. Ringeriksbanen er foreløpig anslått å koste om lag 21,7 milliarder 2017-kroner.

Det legges også opp til arbeid med kommunedelplan og hovedplan for nytt dobbeltspor på InterCity-strekningen Drammen - Kobbervikdalen på Vestfoldbanen.

Planleggingsmidler – Gulskogen-Hokksund
Innenfor foreslått budsjett til planleggingsoppgaver er det satt av midler til videreføring av planarbeid på jernbanestrekningen Gulskogen - Hokksund i Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker kommuner.

Arbeidet omfatter også ombygging av Hokksund stasjon, samt konsekvensutredning av to steder for hensetting i området.

Fornying av jernbanen i Oslo-området
Det settes av om lag 80 millioner kroner i 2017 til større fornyingsarbeider i Oslo-området, inkludert Drammen/Gulskogen. For å sikre en punktlig avvikling av rushtidstrafikken prioriteres tiltak som skal redusere antall feil på signalanlegg, kontaktledningsanlegg og sporveksler i 2017. I tillegg startes arbeid med fornying av Lieråsen tunnel på Drammenbanen.

Fornying av Sørlandsbanen
Det settes av om lag 250 millioner kroner til større fornyingsarbeider på Sørlandsbanen i 2017. Det pågår et omfattende arbeid med å fornye kontaktledningsanleggene, som for store deler av banen er fra 1950-tallet. I tillegg gjennomføres det sporfornying og forberedelser til ballastrensing på Sørlandsbanen/Jærbanen.

Tiltak på Holmen og Drammen stasjon
Regjeringen foreslår 85 millioner kroner til kompletterende arbeider og sluttoppgjør på prosjekt «Holmen – godskapasitet» i 2017. Prosjektet omfatter ombygging ved Holmen i Drammen kommune, slik at godstogene til og fra Holmen bruker kortere tid ut og inn fra hovedspor. Prosjektet skal være klar til bruk i desember 2016, og de kompletterende arbeidene og sluttoppgjør utføres i 2017.

Tiltak for gods
Regjeringen foreslår samlet om lag 436 millioner kroner for å bedre vilkårene for transport på jernbane. Det utvikles beredskapsterminaler for omlasting av gods (vekselflak og containere) samt andre beredskapstiltak ved lange brudd på deler av jernbanenettet forårsaket av uønskede hendelser eller ved planlagt vedlikehold. Fem stasjonsområder utvikles til beredskapsterminaler, Nesbyen i Nes kommune er ett av disse. Arbeidene blir i hovedsak gjennomført i 2016, med kompletterende arbeider i 2017.

Belønningsordningen
Regjeringen foreslår i alt 939,7 millioner kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byområdene, Drammen, Kongsberg, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker kommuner. Ordningen skal stimulere storbyområdene til å føre en areal- og transportpolitikk for et bedre bymiljø.

Staten har belønningsavtale med Buskerudbyen for perioden 2014-2017 med en økonomisk ramme på 338,3 millioner kroner. I tråd med denne avtalen er det utbetalt 73,3 millioner kroner i 2014, 90 millioner kroner i 2015 og 95 millioner kroner i 2016. For 2017 er det satt av 80 millioner kroner fra belønningsordningen til Buskerudbyen.

Utbetalingen er avhengig av Stortingets vedtak om bevilgninger det enkelte år.

Tilskudd til bredbåndsutbygging
Regjeringen foreslår å bevilge 93,7 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i samarbeid med fylkeskommunene tildele midler til de enkelte prosjekt.

Regjeringen har økt støtten til næringsrettet forskning og innovasjon med nærmere 2,8 milliarder kroner siden de tok over i 2013, dette er inkludert beregnet skattefradrag fra skattefunnordningen. Omlag 1,1 milliard kroner av denne økning er styrking av programmer og ordninger i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Ordningene som er styrket er landsdekkende, og bedrifter i Buskerud kan søke på disse midlene. Mer forskning og utvikling i næringslivet bidrar til å skape nye produkter og tjenester som gir ny verdiskaping og vekst.

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. I 2015 var om lag 100 sjøfolk i Buskerud omfattet av tilskuddsordningen.

Regjeringen foreslår å bevilge 350 millioner kroner til tiltak for å forebygge og håndtere flom- og skredrisiko, hvorav om lag 310 millioner kroner til gjennomføring kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Buskerud vil bli prioritert i 2017, herunder videreføring av flomsikring i Nedre Eiker kommune.

Buskerud fylkeskommune er foreslått tildelt om lag 23 millioner kroner til regional utvikling under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Inkludert er en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (4 millioner kroner).

Det er varslet at kompensasjonsordningen for kommuner som har økt arbeidsgiveravgift sammenlignet med 2003, trappes ned. Nå avsluttes ordningen. Næringslivet vil da være kompensert gjennom en periode på 14 år, og har hatt god tid til å tilpasse seg avgiftsnivået.

Anslag på vekst i frie inntekter
Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2016 til 2017 er anslått til 2,6 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2016. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2016 med 3,8 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2017 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2016. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall).

Ved fordeling av skatteinntekter for 2017 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2015. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2016. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Regnet fra anslag på regnskap for 2016 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2017 anslått til 0,1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2017 på 2,5 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2016–2017), Grønt hefte for 2017 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Buskerud

Vekst i frie inntekter fra 2016 til 2017

Fra 2016 til 2017 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,7 prosent (fra anslag på regnskap for 2016). Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,8 prosent.

I Buskerud har 8 av 21 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Flå kommune med 4,3 prosent, mens Rollag kommune har lavest vekst med 0,6 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2016.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Sett under ett hadde kommunene i Buskerud i 2015 utgiftskorrigerte frie inntekter på 98 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Buskerud hadde 10 av 21 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Buskerud hadde i 2015 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Buskerud hadde i gjennomsnitt 54 179 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2015. Landsgjennomsnittet var 59 368 kroner per innbygger.

Buskerud fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2016 til 2017
Fra 2016 til 2017 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,1 prosent (fra anslag på regnskap for 2016). Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,0 prosent (fra anslag på regnskap for 2016) i 2017.

Finansielle indikatorer
Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Buskerud fylkeskommune hadde i 2015 et netto driftsresultat på 1,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 4,6 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 8.529 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 10 165 kroner per innbygger.

Liten vekst i de frie inntektene
Fra 2016 til 2017 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,7 prosent (fra anslag på regnskap/anslag RNB for 2016). Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,8 prosent.

I Buskerud har 8 av 21 kommuner en vekst som er høyere eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Flå med 4,3 prosent, mens Rollag har lavest vekst med 0,6 prosent.

Øvre Eiker får et anslag på 934.559.000 kroner neste år. det er en økning på 31.219.000 kroner fra anslaget til årets regnskap og tilsvarer en vekst på 3,5 prosent.

Nedre Eiker får 1.233.864.000 kroner neste år. Det er en økning på 22.950.000 kroner og tilsvarer kun 1,9 prosents økning i forhold til årets regnskapsprognoser.

Det betyr at Nedre Eiker får en reell nedgang i inntektene da den såkalte deflator som viser beregnet lønns- og prisvekst er beregnet til 2,5 prosent neste år.