![]() |
|
|
Nå bør du se opp - på stjernehimmelen Av Redaksjonen, 02.01.17 De siste dagene har mange lagt merke til iøynefallende objekter på kveldshimmelen, og denne uken vil vi få flotte samstillinger.
Spesielt i kveld mandag kan vi få oppleve en svært flott samstilling når både nymånen, Mars, Neptun og Venus står uvanlig tett sammen på kveldshimmelen. Og tirsdag braker det løs med kraftige stjerneskudd fra meteorsvermen Kvadrantidene.
? I kveld får vi oppleve en virkelig flott, vakker og iøynefallende samstilling når planetene Venus, Mars og Neptun plasserer seg rundt en tynn nymånesigd. Venus er for tiden svært lyssterk og overgås bare av Månen, mens Mars er en tydelig rød og stjernelignende prikk. Neptun er den ytterste planeten i Solsystemet, og til tross for en avstand på hele 4,55 milliarder kilometer trenger vi, som følge av samstillingen, kun en liten turkikkert for å få øye på den. Også de påfølgende dagene vil samstillingen være svært vakker, mens Månen beveger seg mellom planetene. Kosmisk nyttårsfyrverkeri Tirsdag ettermiddag og kveld får vi en av årets kraftigste, men også mest kortvarige meteorsvermer. De såkalte Kvadrantidene varierer i styrke fra år til år, men enkelte år opplever vi 100 stjerneskudd i timen. Noen av disse er temmelig kraftige og kan også forårsake ildkuler. I år inntreffer maksimum tirsdag ettermiddag og kveld norsk tid. Dette flotte fenomenet er det verdt å få med seg, neste større meteorsverm i Norge er ikke før i august. Kvadrantidene har fått navnet sitt ved at stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt på himmelen som ligger i det tidligere stjernebildet Quadrans Muralis. Etter moderne inndeling av himmelen i stjernebilder ligger dette punktet mellom den ytterste stjernen i hanken på Karlsvogna (Alkaid) og stjernebildet Herkules. Hva skyldes kvadrantide-svermen? Meteorene i kvadrantidene skyldes støvkorn fra som kommer inn i atmosfæren med en fart på 148.000 km/t (41 km/s) og som brenner opp på grunn av luftmotstanden. Vanligvis stammer støvkornene i slike svermer fra kometer som etterlater støvhaler på sin ferd gjennom Solsystemet. Kilden til Kvadrantidene har vært vanskelig å fastslå, men asteroiden 2003 EH1 er foreslått. Den kan igjen stamme fra komet C/1490 Y1 som ble observert av kinesiske, japanske og koreanske astronomer for mer enn 500 år siden. Når kometer går tomme for støv og gasser omdannes de noen ganger til asteroider. ![]() For å observere Kvadrantidene, kan det være lurt å kle seg godt og legge seg ned på bakken for å observere en størst mulig del av himmelen uten å måtte anstrenge nakken. (Foto: Privat) « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|