Kjære familie, vi føler med dere i sorgen, og vi håper foreningen kan være en støtte for dere i denne vanskelige tida.

Edgar, var arvelig belasta både når det gjaldt medlemskap i VIF og som fotballspiller. Spor etter Anton finnes fortsatt i foreningens historie.

Edgar var aktiv som fotballspiller i barne- og ungdomsåra, noe han fortsatte med også som voksen, på B-laget og i Old Boys, samt på bedriftsnivå. Han var kanskje ikke det helt store balltalentet, og noen vil hevde at han hadde en vel avslappa, litt laidback holdning, til å skulle lykkes på A-laget. Et lag han for øvrig fulgte helt til det siste, fra sin relativt faste plass bak det ene målet. (hvilket?) Men Edgar hadde veldig mange andre talent, som han utvikla til fullkommenhet. Disse egenskapene, disse ferdighetene, kunne foreningen vanskelig ha klart seg uten.

Administrator – det starta med at han på 1980 – og 1990 - tallet var med i styre og stell for de yngre lagene, blant annet som oppmann. En jobb som gjorde at han også kjørte dem rundt til Buskeruds mange fotballbaner. Edgar tok så på seg lederrollen i fotballgruppa i flere år, og hadde også en aktiv finger med i praktiske gjøremål. Han bidro på 1970- og 80 tallet blant annet til at banen på gamle Idretten var godt vedlikeholdt både på sommer- og vinterstid.

Edgar blei også benytta i mange arbeidsgrupper i foreningen, og da den videre framtida for Jungerløpet var usikker for noen år siden, var han veldig delaktig i at løpet kunne fortsette, og helt til det siste var han en ivrig dugnadsinnkaller, og innkjøper for Jungerløpet.

Rådgiver: Edgar var kunnskapsrik, og hadde et stort kontaktnett. Hvilket han visste å benytte til foreningens beste, uansett gruppe. Det viktigste var nok da Idretten brant, og han kunne bidra med sin store kompetanse, og gode råd, slik at det økonomiske oppgjøret gjorde foreningen i stand til å bygge et nytt klubbhus på Strandajordet. Det var et svært stolt øyeblikk også for Edgar da klubbhuset kunne innvies sommeren 1998.

Raus kremmer: Vi har ikke tall på de mange jobber Edgar har skaffa som har gitt penger i klubbkassa. Vi har heller ikke summen av alle beløpene han har bidratt med som sponsor. Eller som ivrig loddselger for billotteriet, eller som like ivrig selger av halvlitere på Markensfestene, noen kjøpte for øvrig samme halvliteren to ganger, så overbevisende selger var Edgar.

Eller da det blei igjen pølser i Jungerløpet og vi som var dugnadsgjengen blei tilbudt restpakkene billig. Og kjøpte. Til en pris ca. 50 prosent over prisen KIWI der pølsene var kjøpt. Edgar sa heller aldri nei til dugnader, mange av dem hadde han også ansvaret for sjøl. Hans kremmerånd, hans mange gode råd i økonomisk vanskelige spørsmål, har vært uvurderlig.

Motivator / støttespiller /inspirator: Edgar fikk oppleve oppturer, men også noen nedturer i VIF. Han ga aldri ga opp. Han så alltid framover, hvordan vi sammen skulle vende pila oppover igjen. Dette var helt uvurderlig da deler av Strandajordet raste ut i 1984, og i en tung etterfølgende periode da foreningen av økonomiske årsaker nærmest ble satt under offentlig administrasjon. Hans støtte og pågangsmot, hans evne til å stå oppreist, den hjalp oss alle. Like uvurderlig var det da Idretten brant, og alt så mørkt ut av den grunn.

Inspirator i VIF var han gjennom sine handlinger, det han gjorde, måten han tok tak i saker. De mange gode, rosende ord, og oppildnende ord fra sidelinja på kamper på alle nivåer, i møter, eller på dugnader. Han var også en inspirator gjennom sin utålmodige handlekraft. Det var lett å se på Edgar når det blei prata for mye, gjort for lite (småspytting). Det signalet lønte det seg å ta på alvor.

Raushet og omtanke for andre: Jeg kjenner ikke mange som har vært så lite sjølopptatte som Edgar. Han var opptatt av oss, og han hadde et øye for alle. Gjennom å være den han var innbød han til kontakt, eller han klarte å få kontakt, også med de som ikke så mange ville kontakte. En raus, varm og snill menneskekjenner. Hvor mange er vi ikke som har fått en dag forandra til det bedre av en munter kommentar, og det gode smilet hans, eller ei god historie, eller en god klem, gjerne alt sammen i løpet av noen få minutter. Edgar har satt spor etter seg som vil stå lenge.

Stolte øyeblikk: Vi veit at Edgar hadde mange stolte øyeblikk med VIF.

• Å entre banen i VIF-drakta første gang som lilleputt. Den grønne shortsen, seinere også shorts i andre farger, jeg husker den røde som den siste. Shorts og det vi ofte kaller Jesus-sandaler var hans varemerke. Hvem husker ikke Edgar på vei mot Strandajordet, en tidlig vårdag, i nettopp dette antrekket «Hallå, Kari, nå er fotballsesongen i gang!» - eller de som kjente han fra treningssenteret, der han stilte opp i samma shortsen, året rundt. «Går`n bare i shorts han`a?» Han gjorde jo ikke det, det bare virka sånn.

• Fotballens vekst etter mange tunge år, både for A-laget, men også gjennom den spillegleden han så hos de minste spillerne, ikke minst da du Preben også entret VIF-drakta, og videreførte fotballarven og kjærligheten til VIF.

• Innvielsen av baneanlegget på Strandajordet, så klubbhuset samme sted, og kunstgressbanen – alle anlegg som han både økonomisk, men like mye som støttespiller mentalt hadde æren for.

• Æresmedlem i 2010. For sitt lange, og innsatsfylte medlemskap blei Edgar utnevnt til æresmedlem på 100-års jubileumsfest i 2010. Ikke noe kunne være mer velfortjent.

Edgar hadde et brennende hjerte for VIF, og for Vestfossen. Nå slår det ikke mer – foreningen er uendelig stolt av å ha hatt Edgar som medlem i over 60 år, og for å ha vært en del av det Edgars satte meste pris. Og vi er uendelig lei oss for at Edgar døde så alt for tidlig.

LEST FRA BÅNDET PÅ «KRANSEN»:
Takk for alt du var for oss, fra Vestfossen IF og Fotballgruppa. I en dyptfølt takk, lyser vi fred over Edgars minne.

Vennlig hilsen
Stein Andersen
for Vestfossen Idrettsforening