![]() |
|
|
Manglende kompetanse - Sveaas? 18.01.18 Jeg har lyst til å kommentere Sveaas sitt innlegg i lokalavisene. Innlegget hans gir meg inntrykk av manglende kompetanse om hvordan inntjening i energibransjen fungerer.
Øvre Eiker Energi Konsernet består av fire selskap:
Øvre Eiker Nett AS Øvre Eiker Energi AS Øvre Eiker Strøm AS Øvre Eiker Fibernett AS Øvre Eiker Nett AS har som oppgave å bygge, drifte og vedlikeholde strømnettet i Øvre Eiker kommune. Det er riktig at inntektene i Øvre Eiker Nett AS bestemmes av NVE. NVE bestemmer selskapets årlige inntektsramme. Men det er IKKE riktig at Øvre Eiker Nett AS ikke kan påvirke sitt overskudd. Inntektsrammen reguleres av NVE Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomhet og tariffer. Paragraf 7.2, 3. kapittel sier: «Årlig inntektsramme fastsettes slik at inntekten over tid skal dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet». Inntektsrammen er beregnet ved en komplisert formel, der også geografiske forhold inngår. På denne måten beregnes nettselskapets effektivitet, sammenliknet med de øvrige nettselskapene i Norge. I prinsippet er det slik at dersom selskapet beregnes som 100 prosent effektivt, vil alle kostnader bli dekket ved inntektsrammen, og man vil i tillegg få den avkastning i prosent som NVE har bestemt for det året. Dersom kostnadene er mer enn ved 100 prosent effektivitet, vil de overskytende kostnadene ikke bli dekket i sin helhet. Dersom nettselskapet derimot har lavere kostnader enn beregnet ved 100 prosent effektivitet, vil alle kostnader bli dekket ved inntektsrammen, og man vil få full avkastning i tillegg. Et Nettselskap kan altså få økt overskudd ved å øke effektiviteten, ved å redusere kostnadene! Inntektene i nettselskapet er det vi forbrukere betaler som nettleie. Øvre Eiker Energi AS eier kraftstasjonene. De produserer strøm og selger til et selskap som har konsesjon for å kjøpe og selge strøm. Produsert mengde avhenger av mengde vann, og magasinering av vannet, for å produsere mest mulig til høyest mulig pris. Prisen blir bestemt av NordPool, som er en «strøm-børs». Strømprisen har vært lav over flere år nå, men på Paretos årlige energikonferanse 12. januar i år fortalte MK Online at de lange kraftkontraktene i Norden er kraftig underpriset. Og at de vil øke med 20 euro/MWh i løpet av 2020-årene. En tabell Botnen la frem, viste følgende prisforventninger for årskontrakter: 2018: 29,9 eur/MWh 2019: 32,6 eur/MWh 2020: 33,2 eur/MWh 2021: 33,6 eur/MWh Fra 2022 er det en kraftig prisøkning, for da legger MK Online inn sine forventede økte CO2-og kullpriser inn i beregningen: 2022: 45,6 eur/MWh 2023: 49,5 eur/MWh 2024: 51,1 eur/MWh 2025: 51,1 eur/MWh Kilde: Europower fredag 12.01.18. Dersom disse forventningene slår til, vil det naturligvis øke Øvre Eiker Energi AS sin inntjening betraktelig. Øvre Eiker Strøm AS kjøper strøm fra selskapet med konsesjon og selger videre til forbruker (Privatpersoner og Bedrifter). Konsernet har altså ikke lov til å produsere strøm for å selge direkte til sluttbrukere. Øvre Eiker Fibernett AS bygger og drifter fibernett i Øvre Eiker kommune. Og de eier Fibernettet. De leier ut nettet til innholdsleverandører (NextGentel) som selger sine tjenester til forbrukerne (Privatpersoner og bedrifter). Jeg har også lyst å si litt om aksjer og aksjefond: «Alle» vet at aksjer går opp og de går ned. Også «lavrisikofond» får innimellom verdien halvert fra den ene dagen til den andre. Og det kan ta flere år før verdien er «tilbake». Vi som er gamle nok, husker børs-krakket i 87 – 88, da blant annet Kredittkassen gikk konkurs. Videre hadde vi boligkrakk i 1992. Dette ble utløst av skattereformen, da man ikke lenger fikk inntektsfradrag på gjeldsrenter. Etter 1992 har økonomien i Norge gått oppover, og oppover. Men noen børsnedganger har det vært. Det sies at økonomien går i 10-års-sykluser. I slutten av 1998 var det en børsnedgang på ca. 50 prosent. Etter det gikk det opp mot en topp i 2000, og ned i en bunn i 2003. Etter dette har børsen mer eller mindre gått bratt oppover, frem til Finanskrisen i 2008. I Norge kom vi oss raskt igjennom finanskrisen, og allerede i 2011 var det meste av tapet tatt inn igjen. Men helt tilbake på 2008-nivå var vi ikke før i 2013. I desember 2017 var børsen «All time high». Det er da naturlig å forvente en korreksjon. Hva 2018 og 2019 bringer, vet vi ikke. Det som er sikkert, er at aksjefond vil gi muligheter for god avkastning, men også risiko for tap. Dette gjelder også lavrisiko fond. Ingrid Jensen Tidligere ansatt som Controller i Øvre Eiker Energi « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|