![]() |
|
|
Etterlengtet skrivekurs Av Trude Hansen, 01.08.08 Denne uken har 16 damer gått på skrivekurs i regi av Buskerud Folkehøgskole på Darbu. Formålet er å kunne gi barnebarn og annen familie innblikk i deres liv gjennom egne fortellinger. Ikke en sommer for tidlig, mener skrivelærer Grete Strømsøyen. Hun skulle ønske skolen kunne ha flere slike kurs. ![]() Skrivelærer Grete Strømsøyen (t.v.) og kursdeltaker Ingerid Hegre Berg er begge glade for at kurset kunne gjennomføres denne sommeren. Skrivekurset går over tre dager, og hver time får de et nytt tema de skal skrive om. Temaene er varierte, og alle har forskjellige opplevelser fra barn- og ungdomårene som de husker spesielt godt. De går gjennom temaer som «dette preget min barndom», og «det første rommet jeg husker». Til sammen er det 16 godt voksne damer som deltar på kurset. Interessen har vært veldig stor, men ifølge skrivelærer Grete Strømsøyen var det flere som ikke kunne delta fordi jobben kom i veien. Kurset er for dem som vil lære å fortelle sin historie til familie og spesielt barnebarn. Strømsøyen sier at på skolene i Danmark har de en hel del forskjellige kurs gjennom sommeren for folk som vil lære nye ting. Hun skulle ønske de kunne få til noe slikt på Folkehøgskolen også. – Jeg foreslo dette for rektoren, og vi ble enige om å holde et tre-dagers skrivekurs. Vi håper å kunne gjøre dette hvert eneste år, vi har jo anledningen til det i og med at vi har soverom og matsal slik at folk som kommer langveisfra også kan delta. I all hemmelighet Ingerid Hegre Berg er 83 år gammel, og hun har mye på hjertet som hun gjerne vil fortelle familien sin. Hun er en pensjonert bondekone fra Vestfossen. Ingerid har alltid drømt om å kunne skrive om sin oppvekst for å dele det med barnebarna sine, og hun ble henrykt da hun så at et slikt kurs skulle bli holdt i området. Hun fortalte barna sine at hun skulle på kurs, men ikke hva slags kurs. – Jeg har holdt det hemmelig for dem, jeg ville overraske de når jeg er ferdig med kurset, forteller Ingerid. Hun har hørt mye om skolen og har slektinger som har gått på den, så hun er glad for at hun selv endelig kan sette sine ben på innsiden av døren. Det må være stuen vår jeg husker best. Den var liten og svært enkel, men den rommet seks barn og flere av naboens barn. Vi hadde en gyngestol, og det var stor stas når mamma tok oss opp i denne om kvelden og sang for oss. Mamma sang «Sov min prinsesse sov». - Jeg er glad for at jeg dro hit, for jeg har lært en hel del, og jeg gleder meg virkelig til å få flere temaer å skrive om, forteller den spreke 83-åringen. Hun husker mange ting fra barndommen sin som hun virkelig gleder seg til å få ned på papiret slik at hun kan vise det frem til barnebarna sine. Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Eikerbladet. « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|