Intensjonen med startlånet er å hjelpe de mest vanskeligstilte inn på boligmarkedet. Husbanken gir lånerammer til kommuner som låner ut startlån videre til enkeltpersoner.

Varig vanskeligstilte
Tidligere ble alle som manglet egenkapital regnet som vanskeligstilte på boligmarkedet, og dermed i målgruppe for startlånet. I 2014 ble forskriftene endret og mer spisset inn mot personer og husstander med langvarige boligfinansieringsproblemer.

- Vi ser av våre tall at dette har hatt god effekt, og at startlånet treffer målgruppa mye bedre nå, sier Husbankens administrerende direktør Bård Øistensen.

I år får norske kommuner tilsagn på totalt 7,1 milliarder kroner i startlån av Husbanken. 5,4 milliarder kroner ble tildelt i første runde, mens 1,7 milliarder kroner går ut til kommunene i disse dager.

Hjelper de med lave inntekter og barn
Husbankens statistikk viser at 43 prosent av husstandene som fikk startlån i 2013 hadde ei inntekt under 400.000 kroner. I 2015 var dette tallet økt til 52 prosent.

- Det innebærer at kommunene i større grad benytter startlånet til å hjelpe de med lave inntekter inn på boligmarkedet, sier Øistensen.

Startlån gir også flere barnefamilier med lave inntekter en sjanse til å etablere seg i boligmarkedet. I 2013 var 45 prosent av startlånmottakerne barnefamilier, mens i fjor gikk 50 prosent av startlånene til familier med barn.

Folk med normale inntekter som mangler egenkapital blir oppfordret til å spare.

Færre startlånmottakere, større lån
I 2013 var det 11.300 husstander som fikk startlån, mens i 2015 var tallet redusert til 7.300. Og trenden fortsetter inn i 2016. Rundt 3.000 husstander har fått startlån i første halvår.

Men selv om antall startlånmottakere er kraftig redusert, så har ikke beløpene som lånes ut gått like mye ned. I 2013 betalte Husbanken ut 6,9 milliarder kroner til kommunene, mens tilsvarende beløp for 2015 var 6,1 milliarder kroner.

Hver enkelt startlånmottaker får låne et større beløp. Dette skyldes både at boligprisene øker, at flere av startlånssøkerne trenger fullfinansiering, og at færre av dem har mulighet til å låne noe av kjøpesummen i de private bankene, sier Øistensen.

I 2013 fikk 37 prosent av startlånmottakerne fullfinansiering med startlån, mens i 2015 var tallet økt til 51 prosent.

Fra leie til eie
Tallene viser også at kommunene jobber godt med å få kommunale leietakere over i eid bolig. I 2013 hadde sju prosent av de som fikk startlån bodd i kommunal bolig tidligere, mens i 2015 hadde tallet økt til 12 prosent.

- Det vil si at kommunene frigjør flere leieboliger som kan brukes til andre trengende. Samtidig får vanskeligstilte som er i stand til det, muligheten til å eie egen bolig, sier Øistensen.

Enklere å søke
I mai lanserte Husbanken elektronisk søknad om startlån, og det har blitt mye enklere enn tidligere å søke. Hittil har rundt 6.000 lånesøkere benyttet seg av den elektroniske søknaden.