Tafjord forklarer at under feltarbeidet som instituttet gjorde med georadar i fjor høst ble det klart at grunnforholdene gav helt utrolige resultater og at funnene var mange.

- Analysene vi nå har fått synliggjør det som trolig er utviklingen mot en sentralgård i vikingtiden, muligens med røtter tilbake til bronsealderen, sier Bern-Egil Tafjord.

- Resultatene viser flere tydelige hus-strukturer, et stort, utpløyd gravfelt, samt groper og aktivitetsområder, sannsynligvis fra jernalderen, sier han.

Tok i bruk ny teknologi
Høsten 2015 gikk Øvre Eiker kommune og Buskerud fylkeskommune sammen om å gjøre en kartlegging med georadar der restene av et sjeldent irsk relikvieskrin ble funnet av metallsøkere i 2014. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) ble kontaktet for å bruke det nyeste av teknologi til oppdraget og et over 10 dekar stort åkerareal ble forberedt til kartlegging med motorisert georadar.

- Vi har nå sterke indikasjoner på at makt og kontroll over ressurser har vært samlet rundt Hokksund-området, sier arkeologen.



Sem og Berg i Hokksund var trolig et maktsentrum i jern- og middelalder med mange store bygninger og bosettinger.


Ukjent maktsentrum
- En sentralgård er en gård som har hatt flere funksjoner som vi i dag forbinder med byer, forklarer arkeologen i fylkeskommunen.

- Foruten å være sete for en lokal stormann har gården hatt ressurser til å skaffe spesialiserte håndverkere, finsmeder og annet, samt arrangere sesongmessige markeder for omlandet, sier Tafjord.

I tillegg kan slike sentralgårder ha vært kultsteder og tidlige kirkesteder. På nabogården Berg skal Eikers første kirke ha ligget, og stedet skal også ha vært det sentrale tingstedet i Eiker helt frem til 1400-tallet.

De to gårdene Berg og Sem utpeker seg dermed med sentrale funksjoner i middelalder, noe som ut fra nyere forskning kan tyde på kontinuitet bakover i tid, til vikingtiden eller eldre.

- Dermed blir det ekstra spennende å se både nye og gamle funn i Øvre Eiker i sammenheng med utviklingen mot store, faste markedsplasser i Vestfold, både den kjente Kaupang ved Larvik og markedsplassen på Heimdal ved Gokstad, fortsetter Tafjord.

Mystisk bygning
- Oversiktene fra kartleggingen viser strukturene med en detaljeringsgrad som vi bare har kjent fra kartlegging etter store utgravninger i mangemillionersklassen, sier han.

- Et 30 meter langt langhus ligger ved et felt med mindre bygninger, muligens håndverk- og verkstedbygninger, samt et felt med store groper: Kanskje nedgravd gulv i små grophus, spør han.

På østsiden, like utenfor der gårdstunet på Sem i dag, ligger et hus som trolig stammer fra vikingtiden. Og mellom de to stedene et stort felt med tydelig grøfter som har omgitt gravhaugene på denne jernaldergården.

- Ved siden av gravfeltet ligger avtrykket av en bygning som får alle arkeologer til å gispe: En bygning med massive stolpehull eller stoplefundamenter som ligger i flukt med veggene og med en grunnflate på 140 kvadratmeter, sier Bernt-Egil Tafjord.

Tafjord forklarer at det ser ut til at flere stopler har blitt byttet ut, noe som kan tyde på at huset har flere faser og har blitt vedlikeholdt i lang tid.

Fortidens landskap
I vikingtiden og tidligere perioder var funnområdet i Eiker et sted der elv møtte hav, i en fjordarm som kanskje het Drafn, med hele 4-5 meter høyere havnivå i begynnelsen av vikingtid.

- Havet stod opp mot Hellefossen på den ene siden av Hokksund, og mot Vestfossen på den andre, slik at det var mulig å føre skip forbi Hokksund, sier Tafjord.

- Dermed har Eiker vært en del av vannveien i Viken-området, med svært kort vei til Vestfold og videre ut i Europa, avslutter Bernt-Egil Tafjord, arkeolog i Buskerud fylkeskommune.



Slik ser georadarbildet ut av områdene på Sem i Hokksund.