Dette er hva han skriver på kommunelegens blogg i dag:

På bakgrunn av min hospitering ved Samlok i Drammen, med samfunnsmedisinske fagbakgrunn, medlem i Kollektiv redningsledelse og erfaring som kommunelege, har jeg skrevet et åpent brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie. Aller mest håper jeg at det blir ryddet i faglige vurderinger i forhold til samlokalisering av nødetatene. At man tar hensyn til 8 års erfaring i Samlok og at det stilles krav til at alle helseforetak/sykehus som drifter en AMK-sentral skal jobbe for å få til samlokalisering av 113 + 112 + 110 sentralene!

Åpent brev om samlokalisering av nødetatene i Norge

Jeg er kommuneoverlege i to mellomstore kommuner på Østlandet. For tiden har jeg permisjon fra mitt vanlige arbeid for å hospitere i Samlok i Drammen. Norges første samlokaliserte nødmeldesentral hvor politi, brann og helse samarbeidet tett i lokalene i toppetasjen på Politihuset i Drammen.

Jeg er sikker på at du har fått med deg at POD og DSB har vedtatt å flytte administrasjonen for det nye politidistriktet Sør-Øst, politiets operasjonssentral og 110-sentralen til brann til Tønsberg. Dermed avsluttes samarbeidet i Samlok fordi Sykehuset i Vestfold HF ikke ønsker å delta i et slikt samarbeid.

Det er ikke PODs ulydighet mot det politiske flertall i Storting og Justis- og beredskapsdepartement jeg vil ta opp her, men at et helseforetak avviser å videreføre et samarbeid mellom nødetatene som har bevist sin nytte, effektivitet og bedre tilbud til innbyggerne.

Samlok i Drammen har eksistert i snart 8 år. De har bevist viktigheten og nytten av samlokaliseringen gjennom solid statistikk som viser at alle nødetatene bedrer sine responstider ut til mennesker i nød i etatenes nedslagsfelt.

De ansatte i Samlok har utviklet en samarbeidskultur som også takler å sikre taushetsplikten samtidig med at man kan hjelpe hverandre til bedre tjenester til de som trenger hjelp.

Hver og en av de tre nødetatene har etablert egne fagutviklere som arbeider med å videreutvikle egen tjeneste i et samarbeidsklima hvor de kan trekke på hverandres fagkompetanse.

Spesielt 113-sentralen har arbeidet med kvalitetssikring av sine tjenester som overgår det meste innen vår spesialisthelsetjeneste i Norge. Fordi hjelp til de som ringer inn til 113 er så avgjørende viktig er oppfølging av operatørenes arbeid høyt prioritert og kvalitetssikret. Erfaring fra samarbeidet sentralene imellom bidrar til kvalitetssikringen også i 113-sentralen.

Jeg er kommuneoverlege i to av kommunene som sogner til Samlok i Drammen. Jeg er medlem i kollektiv redningsledelse i det «gamle» politidistriktet Søndre Buskerud og jeg har fulgt Samlok fra kommunene siden før de ble samlokalisert. For tiden hospiterer jeg der og har hatt ei uke ved hver sentral.

Jeg har fått erfare akkurat det rapportene og statistikken viser. Tre nødsentraler som samarbeider tett der det er nødvendig men ellers løser sine respektive oppdrag uavhengig av hverandre. Jeg har opplevd daglig den gode tonen mellom de ansatte og en imøtekommende holdning som allikevel sikrer de nødstilte den rettssikkerheten de skal ha.

Med så god dokumentasjon på positiv effekt av at 113 er samlokalisert med 112- og 110- sentralene er det vanskelig å skjønne at ikke alle helseforetak ønsker å dra nytten av dette samarbeidet. Vestfold sykehusene HF er et godt eksempel på mistro til samlokaliseringserfaringen og de har nektet å gå sammen i et nytt Samlok i Tønsberg. Mange helseforetak i Norge har samme mening om dette til tross for de positive erfaringene i Samlok i Drammen.

Som kommunelege og spesialist i samfunnsmedisin mener jeg det er trist og nærmest skandaløst at ledere innen enkelte helseforetak tillates å ikke ta inn over seg grundig dokumentasjon til fordel for innbyggere i nød.

«Silotenking» hvor andre fagetater ikke skal få slippe inn forhindrer et mer effektivt samarbeid mellom helse, brann og politi til beste for innbyggere i nød. Istedenfor en åpen, utforskende tilnærming til samarbeid forhindrer en stivbeint helsefaglig og helsejuridiske holdning at nødetatene kan effektivisere sin hjelp ut til innbyggere i nød. Sekunder og minutter kan være forskjell på død eller normalt liv.

Du står som den øverste eier av helseforetakene i Norge. Jeg vet jo at du ikke går inn å detaljstyrer sykehusene om hvilke valg som skal gjøres i driften av spesialisthelsetjenesten i Norge.

Jeg vet, imidlertid, at du hvert år bestemmer hva de regionale helseforetakene skal gjøre i et eget oppdragsdokument. Oppdrag som videreføres helt ut til de som styrer og leder tjenestene på sykehusene. Jeg mener det er på høy tid at du stiller krav til de regionale helseforetakene at de rydder opp i uryddige vedtak og holdninger til så livsviktige tjenester som 113-sentralene representerer.

Jeg vet ikke hvorfor ikke dette har vært et viktigere emne i det omfattende oppdragsdokumentet Helse- og omsorgsdepartementet sender ut hvert år. Kanskje fordi media ikke har vært klar nok over disse gammeldagse holdningene hos enkelte ledere med mye makt ute på sykehusnivå?

Flere steder i Norge bygges det nye sykehus. AMK-sentralen skal etableres i nye lokaler. Kostnadene ved å samlokalisere 113/AMK med 110- og 112 sentralene vil være små sett i forhold til de skader forlenget utrykningstid til akutte skader påfører innbyggere. Kostnadene for samlokalisering mot å etablere AMK for seg selv er også helt marginalt forskjellig.

Prinsippet om samlokalisering av nødetatene må bli et nasjonalt satsingsområde som pålegges alle helseforetak gjennom et tydelig oppdrag i de regionale helseforetakenes oppdragsdokument. Stemmene til enkelte ledere innen sykehusene bør møtes med den dokumentasjonen av harde fakta og erfaring som Samlok i Drammen etterlater seg slik at gammeldagse holdninger og synspunkter ikke lenger vektlegges. Fokuset på riktig tjenesteyting til kortest mulig utrykningstid må bli et krav til alle helseforetak som drifter akuttmedisinske nødtjenester!

Vennlig hilsen
Einar Braaten
Kommuneoverlege