Dersom dette handler om en tragisk enkelthendelse, så er det en ting, men hvis dette er en av mangfoldige hendelser en pårørende får rundt sitt familiemedlem, så kan vi snakke om en relativ stor følelsesmessig belastning som ligger på ens skuldre. Enda tyngre blir det når den utløsende faktoren handler om et omfattende rusmisbruk som har pågått over mange år. Mennesker med et rusproblem lever garantert i et slags helvete, men det gjør i høyeste grad også de pårørende.

Det finnes et utall familier som har mennesker i nære relasjoner som misbruker ett eller flere rusmidler. Det kan være en bror, søster, far, mor, sønn eller datter. I begynnelsen av et misbruk har du kanskje vage mistanker om hva ens eget kjøtt og blod bedriver tiden med.

Det starter for noen med drop-out fra skole, andre begynner å utfordre med vanskelig, utagerende atferd i ruspåvirket tilstand, mens noen legger seg til en utstrakt vagabonderende livsførsel hvor døgn blir snudd og personlighet forandres.

Etter hvert kommer et trøblete økonomisk bilde til syne, og de blir definert som en person som «lever på utsiden av samfunnet». I dette kaoset som et menneske med et rusproblem befinner seg i, foregår det et parallelliv hvor pårørende skal fungere som menneske i skapelsen av sitt eget liv. Pårørende blir i mange tilfeller like syke som den som reelt har et problem.

Uvissheten
Pårørende til rusmisbrukere kan melde tilbake om at det er uvissheten om hvor personen som sliter befinner seg. «Puster han, spiser hun? Er han død, eller får han mat?» Av og til fordufter personer, men dukker opp igjen når de er klare nok til å ta en telefon fra fengslets varetektavdeling. Underveis i dette oppholdet kan det gå relativt ok.

Noen opplever å «tilegne» seg motivasjon til å jobbe med seg selv, og mange dømmes til behandlingsrelaterte opphold med betingelser knyttet til dommen. Enkelte mennesker med et rusproblem kommer seg greit gjennom behandlingen og er ved utskriving klar for å leve et rusfritt liv.

Noen klarer det helt sikkert, men mange håndterer ikke det å skulle ta ansvaret for seg selv, og veien er kort til å «snorte» den neste stripa, eller blåse en «rev». Ringvirkningene lar ikke vente på seg, og ervervelse av nye kriminelle forhold blir et faktum. I tillegg er en rusmisbruker med på å rekruttere fremtidige brukere, samt tilfredsstille griske og glupske bakmenn.

Avstanden til familien øker, og de pårørende opplever sorg, fortvilelse, oppgitthet, skyldfølelse, skam, redsel og likegyldighet. Denne cocktailen av følelser kan lamslå et menneske og gjøre deg syk.

Et rusmisbruk rammer ikke bare den syke. Tenk på moren som opplever 15 år med søvnløse netter. Alt hun ønsker å erindre er sin sønns lek på gulvet og uskylden fra barneårene. Hvor gikk det galt? Hva kunne jeg gjort? Hvorfor var jeg ikke der for deg når du trengte det som mest?

Skyldfølelse kan spise deg opp, rive deg i filler og gjøre deg konstant kvalm og opprørt. Redselen for det ukjente nummeret som ringer kan i seg selv gi gråte og angstanfall. Er det presten, lensmannen eller legen som forteller at den du er så glad i er dø? Uvissheten, den altoppslukende helvetetilstanden. År etter år.

Veien ut
For en tid tilbake tok helseminister Bent Høie til orde for å hjelpe rusmisbrukere i gang med behandling og i noen tilfeller i stedet for «straff». Det å ha et problem knyttet til rusmidler anses om et helseproblem, og Høie vil gi dem det gjelder mulighet til å få bukt med sine problemer.

Altfor mange vender tilbake til det gamle, vante møkkalivet med langing og forbruk av illegale rusmidler. Nå er det på tide at ord blir til handling! Det er mange rusmisbrukere der ute, og dersom statistikken slår til, så skal flere hundre mennesker dø i 2018 på bakgrunn av overdose. Det er ikke et fåtall mennesker det indirekte berører. Noen av de pårørende finnes garantert rundt deg. Ser du dem? Ofrer du dem en tanke? Mange pårørende vet at de stort sett ikke kan ta ansvaret for andre mennesker sine valg, men smerten er allikevel ubønnhørlig.

Jeg ønsker meg et samfunn hvor noen kan si «Vi ser at du er syk, og nå skal vi hjelpe deg». Selvfølgelig må mennesker bidra selv, men er de i stand til det når det er rusen som snakker? Er det ikke hensiktsmessig at den som er syk blir tatt hånd om av et helsevesen som rustes opp til å endre tanker og vaner til de som har blitt avhengig? For det handler om tanker, mangel på tanker og overflod av destruktivitet i sitt daglige virke.

Den rusavhengige blir ekspert på å lyve, bedra, jukse og såre. Er du i rusens hender, så er det ikke deg selv som taler, men suget etter flukten fra virkeligheten. En virkelighet og hverdag som fordrer å ta ansvar for ikke annet enn eget liv. Den rusavhengige skyver livet sitt fra seg og «gir» i noen tilfeller de pårørende ansvaret for regninger, post, eiendeler og i enkelte tilfeller den avhengiges avkom.

Mange kommer ikke ut av rusens jerngrep, og en del blir satt i fengsel gjentatte ganger. Den syke lever sitt liv i den såkalte «onde sirkelen». På denne runddansen av stadige nedturer følger pårørende etter, og mange lar sitt liv bli ødelagt fordi noen enn har kjær ikke fikser å leve et gjennomsnittlig, ordinært og greit liv.

Det kan også i denne sammenhengen være lurt å gjøre seg opp en mening om enkelte politikere sine tanker om legalisering av rusmidler og lett tilgjengelig alkohol til alle døgnets tider. Mye forskning viser at økt tilgjengelighet skaper en høyere sannsynlighet for mer bruk av rusmidler. De helsemessige og sosiale ringvirkningene av økt bruk av rusmidler manifesterer seg som et samfunnsmessig problem på mikro og makronivå.

Det må jobbes proaktivt i skolene, idrettslagene og i alle hjem. La oss være på vakt! Kjempe mot de destruktive kreftene i samfunnet og hjelpe spesielt ungdommene til å ta sunne, gode valg.

Det er ingen som fortjener å leve sitt liv i rennesteinen selv om vi i utgangspunktet har ansvaret for vårt eget ve og vel. Dette gjelder også de pårørende. Du som pårørende har ansvaret for å ta godt vare på deg selv. Det er ikke ditt ansvar at noen har valgt feil! Du er maktesløs for rusens påvirkning. Snakk godt til deg selv og finn et fellesskap med likesinnede! Ikke la deg dømme av naboen som kanskje «fryder» seg over elendigheten. Mennesker har ofte samfunn rundt det å snakke om andre sin elendighet.

Akkurat nå tenker jeg på deg som hadde en søvnløs natt. Jeg har medynk med deg som sliter med rusmidler. Ta imot hjelp. Mye tyder på at ansvarlige mennesker har noen tanker for hvordan hjelpe, og ikke bare straffe, men vi trenger handling. Om noen måneder er et nytt år omme, og ved utgangen av 2018 er det en del mennesker som kun husker inskripsjonen på en gravstein, eller dødsannonsen i avisa.

Lasse Haugen
Nestleder Øvre Eiker Arbeiderparti