For to år siden ble det gjort en viktig oppdagelse i oppdrettsanlegget ovenfor Lerberg. 10 prosent av lakseyngelen ble gyrofrie to til tre uker etter at de var smittet. Denne fisken er nå gyteklar og forsøket med en gyroresistent stamme er gått over i en ny fase. Men foreløpig sitter myndighetene på gjerdet og nekter å bevilge penger til forsøkene.

Genetisk betinget
- Vi tror at ca. 10 prosent av laksen har en genetisk motstandsdyktighet mot gyroen, og det er dette vil ønsker å bevise gjennom denne forskningen. Av 2.500 yngel vil smittet med gyro, var det 250 som var frie for parasitten etter to til tre uker uten at vi hadde gjort noe. Dette skjedde for to år siden. Senere forsøk bekrefter at det er en naturlig resistens hos noen laks, og det er viktig å få vitenskaplige svar på dette, sier Einar Mathiesen.

All fisk som er med i forsøket er merket elektronisk for å kunne følge «slektshistorien» til den enkelte fisk. Mathiesen regner med at de trenger tre eller fire generasjoner for å være helt sikre i sin sak.

Stor verdier spart
Dersom det viser seg at de kan avle fram en gyroresistent laks i Drammenselva, vil dette har store økonomiske konsekvenser. I dag vil ikke elva overleve som lakseelv uten at det blir satt ut 300.000 yngel i gyrofrie områder oppstrøms og rundt 100.000 smolt som stort sett går rett til havs for å bli kjønnsmodne.

Dette arbeidet er både tidkrevende og kostbart og det er stort sett grunneierlaget og Østsiden Jeger og Fiskerforening som betaler for «gildet». Myndighetene har ikke villet støtte prosjektet, som nå er blitt et internasjonalt anerkjent forskningsprosjekt.

Avviser genmanipulering
- Det er overhode ikke snakk om genmanipulering av laksens arvestoffer. Vi plukker rett og slett ut den laksen som fra naturens side har en bedre forutsetning til å overleve i en gyrobefengt elv. Å tro at vi skal greie å utrydde gyroen er etter min mening utopi, men det synes som om våre myndigheter er villig til å forsøke alt for å nå dette målet, sier Mathiesen.

Han viser til Sverige som også har parasitten i sine vassdrag. Her har imidlertid laksen blitt motstandsdyktig og i dag utgjør ikke parasitten noen fare for villaksstammen. Dersom parasitten skal utryddes må alle elver behandles med enten Rotenon eller aluminium samtidig. Da må det være bedre å kunne avle frem en stamme som takler dette selv, sier han.

Det Hellefoss - Åmot Kultiveringsanlegg nå satser på, er å gi Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet et alternativ til gift. Og Mathiesen understreker at det til syvende og sist er det nettopp disse to instansene som bestemmer over laksens skjebne.

Evaluerer tirsdag
Tirsdag kveld er det et møte på Elvehuset i Hokksund hvor hele prosjektet skal gjennomgås i en evaluering. Hit kommer forskere som Tor Bakke fra zoologisk museum, Ragnar Salte, Hans Bernhard Bentzen og Lars Petter Hansen fra Norsk institutt for naturforvaltning.

Noe av hensikten med møtet er å diskutere hva som kan publiseres i de tunge vitenskaplige forskningsbladene i verden. Forskningen som bedrives i Drammenselva har nemlig vakt oppsikt langt utenfor landets grenser og elva er en såkalt referanseelv i forskningsøyemed.

Vil ikke betale
Hellefoss - Åmot Kultiveringsanlegg har så langt finansiert det meste av forskningsprosjektet på egenhånd. Totalt er det kostnadsberegnet til mellom fire og fem millioner kroner. Direktoratet for Naturforvaltning har bidratt med en halv million kroner.

- Vi har søkt Forskningsrådet om støtte til dette prosjektet i tre år, men fått avslag hver gang. Jeg skal ikke spekulere i grunnene, men finner det merkelig da vi har med oss meget anerkjente forskere på dette området. Spesielt underlig er det sett i lys av at vi kan spare samfunnet for enorme kostnader om våre antagelser viser seg å være riktige, sier Einar Mathiesen.

Han viser også til elvas stor betydning for Buskerud generelt og Hokksund spesielt. ØJFF selger kort alene for 1,5 mill. kroner. I tillegg kommer all handel som følge av laksefisket. Nærbutikker og ikke minst campingen ville ikke eksistert uten laksefisket. Mathiesen sier at det ikke er noen andre steder i Norge hvor det tas så mye laks pr. meter strandlinje som det gjøres mellom brua i Hokksund og Hellefossen.