Saken får mye oppmerksomhet, og motstanderne bruker krigstyper i sin retorikk.

Norge har et nasjonalt Finanstilsyn. Dette bidrar til finansiell stabilitet og ordnede markedsforhold, og til at brukerne kan stole på at finansielle avtaler og tjenester blir fulgt opp etter formålet. Det er et selvstendig styringsorgan som bygger på nasjonale lover og bestemmelser, og på internasjonale standarder for finansielt tilsyn.

Bakgrunnen for at EU ønsker et overnasjonalt «tilsyn med tilsynene» er enkelt sagt at de vil unngå at enkelte lands tilsyn slakker av på kravene for å tiltrekke seg utenlandsk finansnæring. Det overnasjonale tilsynet er med andre ord innført for å sikre at vi ikke får en ny finanskrise.

Den internasjonale finanskrisen viste hvor galt det kan gå når bankene tar mer risiko enn de kan tåle. EU etablerte derfor i kjølvannet av finanskrisen et nytt og mer omfattende system for samarbeid om finanstilsyn. Hensikten er å gjøre europeiske banker mer motstandsdyktige mot kriser og dårlige tider. Vi vet at ustabilitet fra verden rundt oss dessuten fort kan smitte over til Norge, med tilhørende konsekvenser for norske bankkunder og næringsliv.

Sier vi nei til å knytte oss til EUs finanstilsynssystem, betyr det at norsk finansnæring vil stå utenfor det indre markedet. Det betyr at norsk finansnæring kan få problemer med å bistå norske bedrifter på vei ut i verden, norske finansinstitusjoner som fondsselskapene ikke kan selge sine spareprodukter i EU på like vilkår, og at vi som «utenforland» antagelig vil bli ansett som mer risikable av utenlandske investorer.

Det siste er svært alvorlig. Store deler av norsk næringsliv og en meget stor andel av norske boliglån er finansiert med innlån fra utlandet. Med andre ord vil et nei kunne bety dyrere lån for vanlige folk og dyrere finansiering for norske bedrifter. Det er det siste vi trenger når norsk økonomi står midt i en stor omstilling.

Dersom vi blir stående utenfor det europeiske samarbeidet om finanstilsyn, må vi forvente at EU vil suspendere EØS-samarbeidet for finansielle tjenester.

Finansiell tjenesteyting er grenseoverskridende. Det er derfor viktig at det norske Finanstilsynet har et godt og tett samarbeid med sine europeiske kollegaer. Løsningen som er lagt frem for Stortinget, sikrer at Finanstilsynet kan delta i de felleseuropeiske tilsynsmyndighetene som medlemmer på lik linje med andre lands tilsynsmyndigheter, men altså uten at det er gitt stemmerett. Å oppnå slik stemmerett i EUs egne tilsynsmyndigheter har ikke vært mulig.

Det er ikke aktuelt for Norge å gå inn i en bankunion og vi blir ikke ansvarlig for tap i andre lands banker dersom vi slutter oss til tilsynet.

Denne saken har vært grundig behandlet over mange år. Den rød-grønne regjeringen, inkludert Senterpartiet, startet arbeidet i 2009. Og den har vært omtalt og behandlet i Stortinget hele 18 ganger etter det.

Anders B. Werp
stortingsrepresentant
Buskerud Høyre