Nordmenn hadde ved årsskiftet nærmere 94 milliarder kroner i inkassogjeld. 21 av disse er knyttet til misligholdt forbruksgjeld, kommer det fram i Finanstilsynets rapport «Finansielt utsyn». I rapporten fremgår det samtidig at misligholdet øker, selv om forbrukslånsveksten avtar.

I løpet av fjoråret behandlet Kredinor, et av Norges største inkassoselskaper, 700.000 purresaker og mottok 1,4 millioner inkassosaker – og det er i aldersgruppen 18-25 og 26-34 år at inkassogjelden øker mest. Årsaken er blant annet økt kredittaktivitet i forbindelse med netthandel, hevder Kredinor.

– Dermed er det også nærliggende å tenke seg at det skaper økt mislighold, og det er også sannsynlig at tendensen vil fortsette fremover selv om veksttakten antagelig vil gå ned, sier Kredinors analysesjef Magnus Solstad til Dinero.no.

Solstad påpeker at kredittkortenes utstrakte forbrukervern fremdeles gir en handel som er tryggere enn ved kjøp med debetkort, og anmoder derfor ingen til å legge kredittkortet på hylla av den grunn.

Misligholdet vil øke selv med gjeldsregister
Våre svenske naboer har hatt gjeldsregister i en årrekke allerede, en løsning som har holdt misligholdet på forbruksgjeld nede. Kredinor anslår at gjeldsregistrene, som tas i bruk i Norge fra og med 1. juli, vil ha tilsvarende effekt i Norge på sikt. I første omgang vil gjeldsregistrene derimot føre til et oppsving i statistikken for mislighold.

– Årsaken er at mange som i dag benytter seg av refinansiering av eldre kreditter vil stoppes av for høy samlet gjeldsbelastning når den blir synliggjort for bankene. Dermed kan det kortsiktig påregnes en økning i inkassogjelden utover høsten 2019, forklarer Solstad.

Evry, Finans Norge og Experian er de tre aktørene som foreløpig har gjeldsregisterkonsesjon i Norge. Disse har etablert selskapene Gjeldsregisteret AS, Norsk Gjeldsinformasjon og Experian Gjeldsregister.

Forskrift alene har liten effekt
Fra og med 15. mai i år gikk retningslinjer for forsvarlig utlån av forbruksgjeld over til å bli lovfestet forskrift. Hensikten er at privatpersoner med sårbar økonomi ikke skal ha mulighet til å låne over evne. Forskriften setter blant annet begrensninger for hvor mye du kan låne. Kredinor tror ikke en forskrift i seg selv vil bremse inkassoveksten. Ifølge selskapet løses 93,1 prosent av alle inkassosaker før det tas rettslige skritt.

– Det er kun i kombinasjon med gjeldsregisteret at forskriften får reell innskjerpende betydning fremover. Videre er vår oppfatning at langt de fleste bankene allerede har tilpasset seg forskriften i den grad det er mulig før gjeldsregisteret kommer, sier Solstad.

Kredinors analysesjef påpeker at forskriftens innskjerpede effekt først og fremst er knyttet til krav til avdrag og løpetid, lånsøkers betjeningsevne, og at muligheten for individuelt skjønn er tilnærmet fjernet gjennom forskriftens fleksibilitetskvote på fem prosent.

FAKTA
• Rundt 10 millioner saker ble sendt til inkassoselskapene i 2018.
• Dette tilsvarer en økning på 16 prosent sammenlignet med året før.
• Samlet inkassogjeld økte med 13 prosent til 93,8 milliarder kroner i 2018.
• 36 prosent av alle saker er purresaker (3,6 millioner saker).
• 64 prosent er rene inkassosaker (6,4 millioner saker).
• Antall inkassosaker øker mest blant menn, med en økning på 24,8 prosent i 2018 sammenlignet med foregående år.
• Menn har dobbelt så mange inkassosaker som kvinner.
• 21 milliarder kroner av totalt 93,8 milliarder er tilknyttet misligholdt forbruksgjeld.