Utsendingene opplevde at det var stemning for å styrke kampen mot den udemokratiske EØS-avtalen. Det er spesielt den økende motstanden i fagbevegelsen som gir Nei til EU tru på at det vil bli mulig å realisere alternativet, nemlig en fornyet handelsavtale.

LO-kongressen i 2013 gjorde et vedtak som var mer kritisk til EØS-avtalen enn tidligere. Det heter blant annet at norske myndigheter må gå mot begrensninger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse, og at ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler.

På Handel og kontors landsmøte i 2012 manglet det bare 6 stemmer på å avvise EØS-avtalen.

I løpet av 2014 og 2015 har tre fagforbund vedtatt «ut av EØS» på sine landsmøter, Norsk Transportarbeiderforbundet, EL & IT og Fellesorganisasjonen (FO). Det var «Ut av EØS»-paroler 1. mai i Oslo, Stavanger, Trondheim og i Hønefoss i 2015.

Fellesforbundets landsmøte i oktober i år var splittet på EØS. Et forslag om å si opp EØS-avtalen oppnådde 225 stemmer mot 228. Vilkåret er om det blir tap i EFTA-domstolen i allmenngjøringsspørsmålet i Verftssaken, og i spørsmålet ESA har til vurdering hvorvidt norske regler om innleie fra bemanningsforetak er i overensstemmelse med vikarbyrådirektivet.

I Fellesforbundets landsmøte var det pekt på to alternativ. En reforhandlet handelsavtale fra 1973 eller en EØS-avtale som vi har i dag. «Norge kan utvilsomt framforhandle et alternativ til EØS i form av en bilateral handelsavtale», het det i vedtaket.

På den andre siden het det: «…vårt handelspolitiske forhold til Europa er EØS- avtalen». Landsmøtet sier også at de dominerende kreftene i EU står for en politikk på arbeidslivsfronten som strider med fagbevegelsens interesser. Landsmøtet vedtok som LO-kongressen at forbundet skal jobbe for at norske myndigheter går imot begrensninger i retten til å bruke kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse.

Motstanden i fagbevegelsen bygger på konkrete erfaringer med sosial dumping spesielt etter øst-utvidelsen i 2004. I en rapport om Arbeidsmarkedskriminalitet undertegnet Kripos, Økokrim og seks andre statlige etater står det på side 6: Fri flyt av arbeidskraft er i utgangspunktet en ønsket utvikling innenfor EU og EØS, men økt arbeidsinnvandring fører også til økt arbeidsmarkedskriminalitet, på grunn av den store tilgangen av (billig) utenlandsk arbeidskraft.

Dette gir større spillerom for kriminelle aktører, på en måte som truer med å undergrave sentrale lønns- og arbeidsbetingelser i deler av norsk arbeidsliv, og som fører til omfattende svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet». Det er lokale tillitsvalgte som må håndtere problemene med sosial dumping, økende bruk av bemanningsselskaper og økende arbeidslivskriminalitet.

Dette skyldes først og fremst EUs fire markedsfriheter som slår inn i norsk arbeidsliv via EØS-avtalen, innføringen av Tjenestedirektivet og Vikarbyrådirektivet og EU- og EFTA-domstolene som griper inn i norske lover og avtaler mellom partene i norsk arbeidsliv.

EØS-debatten vil øke i fagbevegelsen fram til LO-kongressen i 2017. Det kommer stadig nye problematiske saker. Ratifisering av ILO-konvensjon 94, dvs. krav om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, som ESA mener er i strid med EØS. Det er uenighet mellom LO og NHO når det gjelder omfanget av allmenngjøringsforskriften.

NHO har brakt denne inn for ESA, etter at Høyesterett slo fast at dekning av reiser, kost og losji ikke er i strid med EØS-avtalen. Det siste er at NHO protesterte overfor ESA på Oslo-avtalen inngått mellom det nye byrådet og Rødt om å forfordele ikke-kommersielle aktører framfor de kommersielle i offentlig anbud. NHO mener at nye EU-direktiver forbyr dette. Her forventer NHO at EØS skal gripe inn i det norske lokale demokratiet.

Jernbanepakke IV som åpner for påbud om anbud og konkurranseutsetting på persontrafikk ligger nå i til behandling i EU-systemet, noe som vil presse lønninger og pensjoner. Transportbransjen sliter med kabotasjekjøring som ikke er forbudt mellom EU/EØS-land.

Dette gjør at billige Østeuropeiske sjåfører utkonkurrerer norske, og at lover og regler brytes på utallige måter. Nå krever EU/EØS at differensiert arbeidsgiveravgift skal fjernes i transportbransjen i Nord Norge, noe som vil forverre konkurransesituasjonen dramatisk.

Arbeidslivet blir mer og mer dominert av innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak som praktiserer «ingen lønn mellom oppdrag». Dette undergraver stillingsvernet og bryter Arbeidsmiljølovens bestemmelser om faste ansettelser. Bemanningsforetak har heller ikke lærlingordninger, noe som igjen undergraver yrkesfagene og lærlingordningene.

EUs mål med det indre markedet er nettopp å angripe tariffavtalene og det «høye» lønnsnivået i Vest- og Nord-Europa for å nå målet i Lisboa-erklæringen fra 2000 om å bli verdens mest konkurransedyktige handelsblokk i konkurranse med USA, Japan, India og Kina.

Dette forutsetter en svekkelse av fagbevegelsens innflytelse og av kollektive avtaler og det kollektive forhandlingssystemet. Nei til EU mener det er norske folkevalgte og partene i Norge som skal bestemme over norsk arbeidsliv – ikke EØS-avtalen som undergraver det norske demokratiet.

Carl-Frerik Hansen
Buskerud Nei til EU